Mimrestund :-)

Sitter her på bloggen da, med musikk på øret, bilder på nethinnen, og med tanker i hodet.. 

Jeg funderer litt over det jeg hadde, og hva jeg egentlig mistet? og hva jeg vant? 

for nøyaktig ett år siden hadde vi hatt SAMTALEN, Jeg var helt i kjelleren, følte meg kvalt av sorg, smerte og ensomhet og frtvilt frustrasjon.. min verden så ut som et bunnløst hull av håpløse saker, ting, papirer, følelser, meninger, frykt, og manglende lidenskap.. Det var jo bare å innrømme det for seg selv, forholdet mitt, det jeg trodde på, satset på, og håpet på, var borte.. jeg hadde han der fysisk, i samme leilighet.. men jeg visste jeg hadde han på lånt tid.. vi hadde blitt enige om å bo sammen for Noras skyld, og flyte fra hverandre skulle vi etter nyåret.. Familien hans, familien min, min svigerfamilie.. det var ikke lenger vårt, eller mitt.. De som kjenner meg vet at jeg ikke har noe hjem, ingen trygg havn å løpe til, ingen favn å krype opp i når verden er vanskelig.. nå så jeg det trygge forsvinne foran meg.. oppløse seg i det store intet, og jeg kunne ikke gjøre noe.. jeg kunne ikke knuge meg til han, i håp om at han endret sine følelser for meg.. minner, det ble netopp bare det, minner.. ikke minner jeg og han kunne gå tilbake til om noen år, og dunke hverandre i siden og si: husker du? 




Ukene gikk, følelsene kom og gikk.. jeg var i et mentalt limbo.. et følelsesmessig ødeland, et økonomisk inferno, et uhåndgripelig helvete.. jeg vet, og visste at jeg var spesiell, vet og visste han hadde følelser.. men bare ikke de riktige.. Vondt... For verden utenfor måtte tårene skjules, men de nærmeste så, og visste.. inni meg satt et lite jentebarn og hulket, ensomt, innesperret, og ulykkelig.. 




han forsvant bare mer og mer, flyttet ut, og igjen satt jeg.. ALENEMOR?? SINGEL? ENSLIG? hva var nå dette? det var ikke her jeg skulle stå, ikke her jeg skulle være? jeg satt igjen med ennå mer kaos enn før, jeg måtte jo ut av leiligheten, måtte forsørge oss, og ennå noen stygge spyd skulle komme opp og til syne.. en regning jeg ikke hadde fått betalt, måtte trekkes fra lønnen, og pga feil, ble det trukket 6000 fra to lønninger etter hverandre.. jeg satt igjen med altforlite penger.. hvordan klare meg økonomisk nå? Måtte krype til sosialkontoret, få nødpenger, måtte ydmyke meg i å innrømme at mine idiotiske valg, hadde påvirket datteren min.. penger ble endelig innvilget, og solen smilte litt til meg :-) jeg kjente at sommeren lirket ut jenta i solen, lirket ut hun som hade skjult seg i bomull og vatt, og min indre gudinne strakk på bena..




Jeg investerte i meg selv, var med på bli ny dag, og Heidi begynte å strekke på støvete vinger, glorien havnet på skakke, og hornene glinset svakt i panna.. Sjokkert så jeg at hun som hadde holdt seg i skjul så lenge, krøp frem! Korsetter, kjoler, høyhælte sko, sexy klær.. Bort med rusten og sliten husmor, frem med selvsikker rustning! Hvem, Hva, Hvor, tenkte jeg, og lette etter jeget mitt.. Og jeg fant en gammel gudinne, med skjelvne ben :-) 




Det siste halve året har det skjedd mye! jeg ser jeg klarer å komme meg gjennom langt mer enn først antatt, jeg kan mer, og vet mer enn andre ser og vet.. Jeg elsker høyere, sterkere, og vet hvordan det skal føles.. Jeg nøler meg ikke med smuler, når jeg kan få biff? Jeg tar ikke firstprice, når jeg kan få luksus? Jeg avfeier nesepilling, sparker rumpekyssere i nesegrevet, og avviser menn jeg ikke ser hva jeg skal med.. Både for deres egen del, og min.. Hvorfor såre dem med pjatt, når jeg kan avvise kontant ? :-) Sparer oss alle for tårer og tenners gnissel :-) 




Ser dere forandringen i meg? 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Miniogmy

Miniogmy

34, Nesodden

Mamman til Nora,og ADHDjente som sniker seg mot de trettitre :-) min mail er: missdita@hotmail.com

Norske blogger
bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits