Oppdatering, slik er ståa nå..

Vel, jeg skal prøve å nøste sammen alt som har skjedd siden sist jeg skrev her.. Husker ikke siste gangen, så lenge er det siden!

Jeg har flyttet, bor nå i egen liten leilighet, hvor Nora har soverommet, og jeg har egen krok for meg selv.. Jeg skal få ordnet en bokhylle som skal avgrense, men jeg trives slik det er nå, og det er det viktigste! Jeg bor nå på 70 kvm, i en sokkelleilighet, og trives godt.. Jeg venter fortsatt på internett, for telenor har rotet, så jeg ennå ikke har fått meg nett der... Og ja, det suger, på mer enn ett vis..

Jeg får meg stadig nye venner, og møter folk ute på byen.. Men er fortsatt singel.. MEN, det er singel, men ikke desperat.. Jeg ønsker meg en jeg kan bruke tid på, som kan bli noe mer enn en venn, men den rette har desverre ikke dukket opp.. Mange interessante der ute, men jeg skremmer dem vekk.. Og jeg vet jo hvorfor.. ADHDn min er for tiden ganske intens, jeg føler det spiser meg litt opp innvendig, sliter meg ut.. Og jeg lengter da bare mer etter noen som kan få maset til å stilne.. Har møtt noen mennesker som klarer det, og det er positivt.. Men det virker også som om jeg MÅ over på medisinene igjen.. Jeg er ikke så enormt glad i dem, kjenner effekten så godt (blir ikke ruset, men det er "noe" som er utrolig uvant, og det er ikke en behagelig følelse..) Liker vel heller ikke tanken om at jeg må dope meg ned med ritalin, for å være spiselig rundt andre, eller at den jeg er nå er for mye for omverdenen.. For det er sånn det føles.. Skal lage et eget innlegg om det..

Jeg blir stadig vekk overrasket av meg selv, oppdager nye ting med meg selv, og sånt synes jeg er gøy.. Er ikke lenger den lille usikre jenta, grå, stygg og kjip.. Utseendemessig er jeg nok den samme plaine jane som før, men innvendig.. Der skjer det mye.. Til tider kanskje for mye?

Har nå hatt tv i ca to uker, og det er så utrolig deilig!!! Ligge å døse i sofaen, foran tven min, og ikke ha en større agenda enn det.. Ingen som krangler om hva som skal sees, ingen andre..

Nora har vendt seg til situasjonen, og er mors store gledesspreder, og lille hissigpropp.. Jeg har jo noen strie tørner med henne, hun savner pappaen sin, men stort sett går det greit.. Jeg har "bare Heidi tid" annenhver helg, og jeg kjenner det trengs å bare være seg selv alene.. Jeg føler meg til tider som en ræva mor for Nora, en som er sliten, lei, gåen, og hissig nå og da.. Men det hjelper å se at andre familier sliter med det samme.. At andre også har barn som starter med sår gråt over små problemer, illsinte barn som ikke får viljen sin, og rett etterpå blir avledet, så de er små solskinn igjen.. Hun er 50prosent av meg, men hun betyr hele verden for meg.. For henne kjemper jeg videre, jobber så jeg er så trøtt at jeg vil gråte, er sulten, sliten, lei og går igjennom all verdens lidelse.. Jeg gir ikke opp uansett..

Jeg har fortsatt jobben der jeg har jobbet i over flere år, så der er det ingen endringer, men jeg gleder meg til den nye lederen begynner.. Jeg er sliten av motgang nå, og trenger å jobbe slik jeg faktisk skal jobbe i stillingen min.. Jeg trenger at noen områder av livet mitt roer seg ned, så jeg får en liten pustepause til å ta fatt på alt det andre.. Men jeg holder det jeg lovet, ting skal på stell igjen.. Jeg har det jo tross alt veldig bra!

Denne måneden vi går inn i nå, den blir tøff for meg.. jeg går inn i den alene.. og jeg gruer meg til bursdagen min, alene.. ingen som har husket den av selv, ingen som ikke trenger å bli påminnet fra Facebook om at jeg har bursdag.. Gruer meg!! Alderen er ikke noe problem, men ensomhet, i stedet for tosomhet.. det er det jeg kjenner på nå.. ingen som sender en melding fordi de tenkte på meg, ingen som savner.. ingen som gledes over å få malding.. ingen, ingen, ingen... Som sagt er jeg ikke desperat, men jeg trenger noen å støtte meg på jeg og.. en ting er venner, men jeg savner noen som er "bare min"... Vet ikke om jeg er produsert til å gå i par, eller hva problemet er, men det er noe som gnager og gnager.. Savnet etter Ø. er ikke der slik det var før, men savnet etter NOEN er der.. Sjekker mobilen min titt og ofte, men neida.. like tom som alltid.. Telefonen, den ringer sjelden, føler meg jo mer ensom med den tilstede!!

Nei, får slutte sutringen min nå, det hjelper jo meg minimalt, men dere som leser har hvertfall fått et liten oppdatering om hvordan ting er nå :-)

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Miniogmy

Miniogmy

34, Nesodden

Mamman til Nora,og ADHDjente som sniker seg mot de trettitre :-) min mail er: missdita@hotmail.com

Norske blogger
bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits