Jeg gir meg aldri!!!

Jeg er s frustrert.. Utrolig, utrolig frustrert..

Som noen kanskje har ftt med seg, er jeg n singel.. Nei, jeg er ikke nesegrus forelsket i noen andre, nei, ikke noe drama... Men utrolig srt og vondt.. Det gjr meg ikke noe snakke om det, jeg er ferdig med at det faktisk gjr vondt, men jeg er der at det virkelig synker inn n..

Det synker inn at jeg ikke er "hans", det synker inn at han ikke er pus, gutten min, elskling.. Det synker inn nr jeg pakker ned klrne hans, sorterer ut ting som er hans, nr jeg legger meg i den tomme dobbeltsenga, nr jeg finner ty som er hans i leiligheten, og som m vaskes.. Det synker inn nr han kommer innom og henter mer han trenger til leiligheten, nr jenta vr snakker om Pappa.. Nr jeg planlegger finne p noe nr jeg har barnefri.. For da m det jo tas hensyn til nr det er hans/min helg med Nora..

Jeg vet det blir bedre, jeg vet det snart ikke vil vre like vondt.. Jeg vet at jeg snart kan se p kjrlighetshistorier uten mte svelge bort den store klumpen.. Det vil bli bedre..

Det er dager som disse jeg savner mamman min.. Dager hvor offentlige instanser blir veldig offentlige, hvor masken med smilet lsner, hvor dagen blir litt for lange, og man merker man blir litt raskere sinna p jenta, som egentlig er kjempeflink og stor.. Det er snne dager jeg trenger et fang krype opp i, en hnd som stryker meg over hret, og som lar meg grte.. Som kysser meg p hodet og p pannen, og sier s, s.. Det vil bli bedre..

Det vil komme sol etter mrke skyer, det vil komme fuglesang etter torden og storm.. Det vil lettne..

Jeg er bare s trist nr jeg tenker p "min", som ogs n sitter et sted og har det vondt.. Som kanskje sliter med samme sre hjerte.. Ikke kanskje, men jeg vet..

Han er og var min store sterke klippe, min store kjrlighet.. Men p tross av dette gir jeg meg ikke.. Jeg vil ikke, tr ikke og skal ikke gi meg ende over, selv om dagen ikke blir som jeg nsker.. Ikke at jeg har gjort det fr da, men noen dager vil man helst borre hodet ned under en pute, kroppen under dyna, og la flelsene bare komme..




6 kommentarer

svalastogs

12.04.2012 kl.21:24

Husk at tiden leger alle sr! Det virker helt usannsynlig n, men det er helt sant! Lykke til, det blir bedre:)

katrineholm

12.04.2012 kl.21:44

hper det blir bedre :-)

Mathilde :)

12.04.2012 kl.21:55

Uff, jeg synes utrolig synd p deg Heidi, det hres s tungt ut. Men jeg vet klarer det Heidi, jeg heier p deg!

Miniogmy

15.04.2012 kl.21:51

Mathilde: Takk for det stnos! jeg er seig som kakkerlakken, jeg klarer meg gjennom alt :-)

Miniogmy

15.04.2012 kl.21:52

katrineholm: Alt blir bedre, det ser bare litt mrkt ut av og til :-)

Miniogmy

15.04.2012 kl.21:52

svalastogs: Ja jeg vet.. er bare litt redd for at vi sklir fra hverandre, s vi vil slite med komme tilbake en evt gang..

Skriv en ny kommentar

Miniogmy

Miniogmy

34, Nesodden

Mamman til Nora,og ADHDjente som sniker seg mot de trettitre :-) min mail er: missdita@hotmail.com

Norske blogger
bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits