Lengter!

Den siste tiden har jeg vært langt bak i tenkeboksen, med alt! 

Jeg har tenkt, følt, savnet og lengtet til den tiden jeg hadde før november, da bomben sprakk.. jeg elsker gutten av hele mitt hjerte, og kjenner at det å bo fra hverandre, er det som skal til.. Han mener at man bør fortsette sammen, når man kjenner at man fortsatt har følelser, og heller prøve mer begge to.. men hva hvis den ene parten ikke vet om dette er det som er riktig for den? jeg vet jo, jeg er helt sikker..

Hele meg verker etter å høre han si "jeg elsker deg jenta mi" , som før.. 

Mine hender i hans.. Tvinnede fingre.. Myke deilige hender i mine!

Mine armer i hans, mitt hjerte mot hans..Våre lepper sammen i et deilig kyss! Våre kropper i ett.. Hans varme inntil meg.. Lukten, smaken, varmen, følelsen.. 

Fortsatt bor vi sammen, og vi er sammen til han flytter.. Hvordan det blir da, det vet jeg ikke.. 

Jeg prøver å skyve følelser vekk, prøver å konsentrere meg om det positive, prøve å ta det praktiske, det økonomiske, jobbmessig, både for Tupperware, og for Meny.. 

Men med en gang jeg lar meg tenke på at jeg mister familien hans, ikke lenger er jenta "hans" , eller at han er min eksklusive, da kommer følelsene frem, og da gjør det vondt.. 

Jeg prøver å forklare så enkelt som mulig for Nora, og jeg tror det går inn smått om senn.. Virker som om det blir godtatt med et barns enkelhet til ting, at Mamma og Pappa ikke er kjærster da, og at Pappa har et annet sted å bo, og a hun da har to rom å ha ting i.. Hun fikk være med å bestemme farge på veggen der, for det skal pusses opp.. Så derfor har jeg ikke sett han stort den siste uken.. Kan trygt si at jeg har fått en smaksprøve på hvordan neste måned skal bli..

MEN.. Alt går.. Jeg overlever alt, det bare gjør litt mer vondt av og til! 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Miniogmy

Miniogmy

34, Nesodden

Mamman til Nora,og ADHDjente som sniker seg mot de trettitre :-) min mail er: missdita@hotmail.com

Norske blogger
bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits