Første bil etter krasj i fjellvegg igår!

Vi var på veg til et møte sammen, jeg og samboeren. Jeg ante fred og ingen fare, og dillet med noe i fanget.. Jeg titter opp, og da bremser Øivind hardt, og bilen foran oss, kanskje en fire fem meter foran, krasjet rett i fjellveggen!  Den spretter opp med "rumpa", svinger og lander ned med noen små sprett.. bilen kjørte i kanskje 50kmt, så ingen kjempefart, men alikevel.. 

Jeg sitter et par sekunder både overrasket og sjokkert, før Øivind sier: vi må gå ut å sjekke hvordan det går!

Damen går ut av bilen og åpner bakdøra.. Hjertet mitt blør når jeg hører den såre, redde barnegråten fra baksetet.. Bak i setet var et lite barn, som var tydelig skremt etter opplevelsen.. Hun kunne fortsatt være alvorlig skadet, så jeg fulgte med, og holdt et øye med henne underveis. 

De var heldigvis relativt hele, bare litt beveget og skremt etter opplevelsen.. 

Jeg ble ifjor opplært til å redde liv, via Røde kors, og dette var "første" ulykke siden dette.. Men jeg tror ikke jeg kommer til å bli forberedt noen gang.. men det kan hende at jeg blir litt mer drillet.. ?

Som ved et under kommer plutselig min korpsleder kjørende forbi, helt tilfeldig.. Vi hadde da akkurat fått sikret stedet, og jeg prøvde å finne ut hvorvidt vi trengte/ikke trengte ambulanse.. Følte meg så utrolig usikker!!! Der og da var jeg sååå lettet over å se henne, så jeg er usikker på om det kan toppe noe:) personen mente selv hun ikke trengte ambulanse, men jeg ville helst hatt henne til lege.. men jeg var jo litt usikker på hvor mye press jeg skulle legge på henne, så når min korpsleder, som har vært med på mange ulykker, og er utrolig erfaren tok over, var det med delvis lettelse, og litt skam over å bli "rettet" av min leder :-)

Det gikk heldigvis bra med dem, men alikevel.. Det ga meg en real støkker.. 

Har du noengang reddet et liv? 

7 kommentarer

Helgemamma

18.01.2012 kl.21:13

Huff, det må ha vært litt av en opplevelse! Jeg har aldri kommet først til et ulykkessted men hadde nok blitt litt usikker selv om jeg har lært hva man skal gjøre. Godt at det tross alt gikk bra, men man blir nok ganske shaky uansett tenker jeg!

Erfaring har nok mye å si i en slik situasjon. Og nå er jo du en erfaring rikere og vet mer om du kommer i en lignende situasjon igjen

Miniogmy

18.01.2012 kl.21:47

Helgemamma:Jeg kommer nok i både slike og verre situasjoner fremover, siden jeg er røde kors hjelpekorpsmedlem, og da må rykke ut til kriser, redningsoppdrag, søk osv.. så da må vi nok se verre.. men ja, det var så rart, for det var så uvirkelig! jeg har forventet å bli litt urolig i kroppen,men ble heldigvis rolig.. så ja.. det var betryggende :)

Bianca

18.01.2012 kl.21:49

Så utrolig skummelt! Shit, det er litt av en tankevekker det der, det kan skje hvem som helst.... Huff, håper det gikk og går bra med alle sammen!!!! Masse tanker sendes.

Silje

18.01.2012 kl.21:49

Ha en fin kveld :)

minsvarteboble

18.01.2012 kl.22:03

Jeg har aldri kommet først til et ulykkessted før.. Med mindre man ser på å være innblandet telles som å være der først, heh.. Krasjet med en annen bil for en stund tilbake, og det var helt jævlig.. Det var godt å høre at det gikk bra med vedkommende i bilen da!:)
Uff så skummelt det må ha vært... Bra det sto "bra" til med de i ulykkesbilen... Men likevel så skummelt, vis bilen kjørte så sakte og ennå skader hvordan kunne det da ha sett ut vis den hadde kjørt i 80.. skummelt. Håper det går bra med deg/dere også da. Satte sikkert en skikelig støkk i dere begge.

Miniogmy

18.01.2012 kl.23:32

Melina:Ja, tenkte på det.. eller om det hadde kommet noen i motgående kjørefelt, der det egentlig er 70? huff.. det er en skremmende tanke!

Skriv en ny kommentar

Miniogmy

Miniogmy

34, Nesodden

Mamman til Nora,og ADHDjente som sniker seg mot de trettitre :-) min mail er: missdita@hotmail.com

Norske blogger
bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits