Dronningen av all prokrastinering!!

Jeg er uoffisiell mester i prokrastinering! Jeg vet st jeg skal gjøre og ha gjort så utrolig mye, men det har en magisk evne til å havne på etterpå-brenneren.. Gjørre etterpå!! Og så; oopsie!! Må gjøre det NÅ, på altfor kort tid!! Ai ai ai..

Idag skulle kaken til i morgen vært ferdig, huset skulle vært ryddet, tøyet brettet sammen, og klær skulle vært vasket.. Men nå ligger jeg her, med nakkevondt, og velter meg i selvmedlidenhet.. Gah! Føler meg såå slem overfor samboer og datter, og venner og familie.. Skulle ha ringt, skulle skrevet brev, skulle gratulert.. Sukk!

Samboeren lager middag, og gjør samvittigheten verre :-S jeg vet jeg kan, så er ikke det, men alt tårner seg opp, og vaskerommet blir verre enn syndefloden; skitne truser og sokker velter over meg, når jeg kommer dit :) skikkelig DRITTJOBB! Er heller ikke så fristende med tanke på insektene heller, æsj! All utsettingen plager meg, så jeg har tatt en stor avgjørelse; jeg skal tilbake på medisiner igjen! :-D

Kor e alle UNGER hen?

Vi bor i et lite tettsted, på Nesoddhalvøya.. Vi har min seksåring halvtid, dvs annenhver uke av og på. Jeg er vant til å bli jaget ut på Myrslettafeltet i Ski etter leksetid, og det samme hos min "dagmamma" som jeg hadde mellom 1-5 klasse.. Lekser, så ut! UT!

Ut var liksom friheten vår, ut å leke, klatre i trær, ringepigg, epleslang (ja, barn av åtti og nittitallet), plukke blomster og gi til gamle damer (de ga oss sjokolade, midt i uka!!), leke med Barbie, playmo, tegne, hoppe strikk og finne på tull.. Hadde en litt annerledes barndom, men det meste jeg husker er gode minner.. Kan kun en sjelden gang huske at jeg sa: "jeg vet ikke hva jeg skal gjøøøøreee", vi fant jo stort sett på noe.. Vi gikk ut, og der var det unger. Ikke unger med Uggs og Michael Korsvesker, trange olabukser og attitude, men unger som var unger!  Unger som var forholdsvis bekymringsfrie, som ikke tenkte på hvem de skulle være forelska i i morgen, eller guttetrøbbel.. Bare UNGER!

Når jeg titter ut nå, ut i gata her, så ser jeg ikke et barn.. Det er en lekeplass på siden av huset, med fotballbane, og ikke et barn her heller.. Verken i uka eller i helgen.. Ikke vinter, ikke våren og jeg frykter at det ikke blir noen her på sommeren heller.. Her burde det jo krydd med unger! Som spilte fotball på plassen, som skled på sklia, som grov i sanden,og klatret i trærne.. Som sang og lo av sine lungers fulle kraft, og som var bare barn..




Hva skjedde? Glemte vi på veien, å skru av alle gadgets og dataer, koble ut strømmen av tven, og nekte dem å spille ps4/ps3, til de lekte ute? Dette er et strøk med masse unger, her burde jeg se de.. Er det på tide å jage de ut, dra av designerklær, og fancy jålesko, og tvinge de til å måtte bruke hodet? Tvinge de til å slippe unna lekser og blogging, stjele mobiler, og ha et opprør? Et opprør der voksne igjen var voksne, og barn var barn.. Hvor vi ikke lenger prøvde å være så forbasket pedagogiske, og kaste de ut i sølevær, og oppmuntre til griseri? Vi har jo vaskemaskiner, hva gjør litt søl? Hva gjør vi alle bak skjermene nå, vi burde være ute og blitt kjent med naboen!! Kanskje sitter hun ensom, og ikke tør si hei til deg? Kanskje kan vi alle ha et lite opprør, et lite oppgjør, og finne oss BRA nok? Er det sånn vi kan få igjen balansen, der barn er barn, voksne er voksne, og det er mindre gråsoner der? Jeg vet ikke, men jeg skal gå og gi ungen min en klem, kysse samboeren, og sende henne ut for å plaske i søledammen!  

SE HER!!! Hvordan spare penger???

Sparetips!!

 

Jeg og Sambo skal spare penger, og derfor trenger jeg gode tips til hvordan man kan spare en god del.. Kan jo litt fra før, men vil gjerne lære mer!! Jeg skal notere ned mine beste spareråd, også kan jeg håpe på at dere kan komme med flere?

  • Vask mye og kun når maskinen er full! ikke vask når du har bare litt å vaske, samle heller opp, og vaske sjeldnere. noen vaskemaskiner har økonomiinnstilling, har du små vask, trykk inn denne! mindre vann, og mindre utgifter på strømregningen.
  • Tørkestativ ute!! Invester eller skaff et tørkestativ/tørkesnor ute!! Det er ikke uten grunn at husmødre før brukte de, de får tøyet hvitere, og det lukter kjempegodt av tøy som har hengt ute :-) Tørketromler er strømtyver, og gir deg en real uppercut om du ikke er gnuen på bruken av den (hvertfall i vår, sommer og høstmånedene )
  • Vær gjerrig!! Du trenger ikke f.eks fire vaskemidler til badet, åtte til klesvask, tre til kjøkkenbenken osv. Vær streng, og Google litt, da finner du billige og mer naturlige varianter du kan bruke i stedet!! mitt skap med vaskemidler er altfor fullt, og jeg hater det.. bruk opp det du har, og når det er tomt, vær kreativ! mange produkter kan brukes flere steder. Er allt oppbrukt, lag eget selv!! F.eks: balsam og sjampo funker fjell til ullvask, du trenger ikke milo :-P
  • lag ukesmeny, og spis deg ut av fryseren. Vet at det finnes kresne der ute, men med litt kreativitet og optimisme, kan du lure både grønnsaker og fisk, inn i en pizzarett.. Bruk opp det som ligger i fryseren, og da er det smart å bruke litt tid på å skrive opp alt som er i fryseren.. stryk ut det som er brukt, og fryser/lommebok vil takke deg!
  • Av-ise fryseren!! en fryser med masse is, gjør at fryseren ikke er effektiv.. dette koster penger på strømregningen, pluss at om pakningen rundt ikke kan lukkes helt, må du kaste maten, og det må jo da kjøpes inn på nytt.. dumt!! Det tar ikke lang tid å gjøre, om du holder det ved like, og da er det en overkommelig aktivitet :-)
  • Kjøp brukt! I stedet for å kjøpe alt splitternytt, ta en titt på finn.no, eller andre salgssider. der kan du også legge inn det du ikke trenger, og kan tjene inn noen ekstra kroner på det :-) klær, leker, møbler, pynt, filmer.. det er mye du faktisk kan få nytt, eller nesten ubrukt.. Du kan også personalisere møbler med en slikk maling, og litt overskuddsenergi :-) Det er utrolig hva man får til med det man har av maling/spray, og litt fantasi/øvelse!
  • Selg hobbyen din! Lager du noe? selg det! synger du? syng for andre på bryllup/dåp/bursdag.. Baker du? Bak for andre! Elsker du å shoppe? lei ut tjenestene dine!! Tenk muligheter, ikke umuligheter!! Sett deg ned og skriv opp hva du kan, og selg deg selv og din tjeneste (og nei, mener ikke å prostituere seg her, hallo? )
  • Bruk Rabatter for alt det er verdt! Bestem deg for at om du skal ha noe, skal det være rabattert! Har du Trumf, Lo favør, obos, coopmedlemskap, jobbprosenter, klippekort, eller gavekort som er ubrukt? Sjekk det opp, her kan man spare mye!
  • Lag selv! Bak brød, lag mat og lær deg håndarbeid! Mange ting blir mye billigere om man gjør det selv. Om man lager mat fra bunnen. og i store mengder, så kan du fryse ned, og ha ferdig mat klar. bak brød, kaker og lignende når du har tid, og sleng det i fryseren. greit å ha, og etter hvert vil du også bli mer erfaren, og du kan utvide repertoaret til mer avansert kokkelering!
  • Bytt til sparedusj, sparepærer, og skru ned varmen. Det trenger ikke å være 25 grader inne, til en hver tid! lukk dørene hjemme, da varmes rommene fortere opp. Mange panelovner kan stilles på natt og dagtemperatur, og dette er smarte saker :-) Bruk ullsokker inne, se om tante Guris strikkede kofter er der, ingen behøver å se deg med det på hjemme? ;-)
  • Inviter venner på middag! Hvis de tar med salat, står du for gryteretten. Mennesker har blitt mye mer asosiale etter at man ble mer koblet på sosiale medier, og man møtes sjeldnere. Ironisk og unødvendig :-) Send en melding til noen du ikke har sett på lenge, og inviter på middag. sosialt, og en gjerrigknark verdig!
  • Ha vorspiel hjemme! Be gjestene ta med egne drikkevarer, og kos dere sammen før festen/fotballen/byturen. du får som regel overskuddsdrikken (nei, ikke bunnslammet i glassene), og panten tar man jo ikke med ut.. kanskje tar noen andre med snacks? Det er lov å være mer sosial enn man er nå :-) 

Noe jeg har glemt? Kom med det da vel, jeg legger det inn her etter hvert :-)

 

 

 

Hei, her er jeg tilbake igjen!

Jaja, her er jeg igjen!!

Er nå samboer, huseier, arbeidsløs, og funksjonshemmet... Ja, du leste riktig!! Livet mitt har endret seg ganske radikalt!!

Jeg er nå for tiden hjemmeværende husmor, mens jeg venter på at nav skal komme med mer informasjon om arbeidsutprøving og funksjonsvurdering.. Jeg må nemlig finne ut hvilken grad jeg er funksjonsfrisk, og hvor mye jeg er hemmet i hverdagen. Har nemlig fått noen flere diagnoser siden sist, og vet ikke helt hvordan jeg skal takle dette mentalt... Jeg er jo 34, og ikke gammel nok til å pensjoneres fra jobben liksom.. Men kan ikke ta meg jobber under vanlige forutsetninger heller! Frustrerende!

Diagnosene mine er:

  • HNPP
  • Tremor
  • ADHD
  • Fibromyalgi
  • Kroniske betennelser i nakke,skuldre og korsrygg
  • flere slitasjer i nakke og rygg

Som du nok skjønner, er jeg ikke lenger en a4 jente i trettiårene, jeg er vel heller en frustrert husmor!! Skal skrive litt mer inngående om disse diagnosene mine etter hvert :-)

Jeg er også samboer med en herlig sørlending, og nå også huseiere! Vi bor nå i et passe stort hus her ute på Nesodden, en syttitallsboble som jevnlig pusses opp :) Jeg trives veldig godt her, det er litt rart å vite at jeg kan slå rot, føle meg hjemme, og ta det med ro.. Jeg har jo ikke bodd i et hjem på maaange år! Har bodd i barnehjem, fosterhjem, leid, lånt, og flyttet rundt!!! Blir helt sliten av bare å tenke på det!! Hater å flytte!!

Hmmm... Hva mer er nytt? Jo, er mamma til en gutt på åtte mnd, som fyker rundt på fire ben, og skravler mye! Er maine coon mamma!!

Gullungen min er også mer hos pappaen sin, og det er utrolig rart, men og utrolig deilig! Vet at barn trenger fedrene sine, og er glad samarbeidet fungerer bra mellom oss. Tror ikke jeg kunne vært heldigere med valg av barnefar sånn sett! Selv om vi ikke fungerte som kjærester, fungerer vi hvertfall som venner :-)

Hvordan går det med deg?

Hei du, ja DUU JA!

Har du sett det selv i speilet i det siste? Virkelig sett? Prøvd å se deg selv gjennom de som elsker deg, sine øyne?

Ignorert den lille kvisa, og rynkene ved øynene, den kvapsete magen, og den rare lilletåa? Forstått hvorfor du er elsket, at du er verdsatt, at du fascinerer noen! At der ute, akkurat nå, er det noen som tenker på deg?

Tenk om vi alle kunne slappe av, og lære våre små, at kjærligheten gjør blind, at kjærligheten, om du har fått den, er smittsom? At det ikke er galt å elske seg selv, sette pris på de ting man kan, og vise at man er glade i hverandre. Hvorfor skal det som egentlig er verdens største gave, være så fryktinngytende? Hva tror du?

If at once u don't succeed..!

Gjeeesp.. Livet mitt er litt sånn nå om dagen.. Litt "gjesp" liksom.. Snill kjærste, flink datter, gode venner :) jeg blir litt oppgitt over meg selv, når jeg egentlig har masse å gjøre, så legger jeg meg ned, og gjør veldig lite.. Jeg er jo egentlig designet for å jobbe masse, og slite meg ut, så dette er nok litt for bedagelig!

Jeg er nå sykemeldt en god stund, fordi jeg har problemer med hender og føtter, har fått påvist skader på nervene, og en arvelig genfeil, som gir bl.a sånne problemer. Jeg vet fint lite om det, så må bare ta det som det kommer :)

Jeg tør ikke å slite meg ut på å tenke negative tanker, men det ligger jo å gnager litt baki.. Tenk om, og tenk hvis..

Men nei, jeg kan ikke tillate meg å bli bekymret.. Jeg er jo fortsatt den rare lille jenta, sånn inni meg! Om jeg ikke klarer på første, så går en jævel i meg, og jeg skal klare! Jeg har nedsatt funksjon i høyrehånden, mistet følelsen oppå føttene, i fingre, og ser halvdårlig.. Sånn i tilegg til å være kronisk klønete ????

God kombo!

Men så var det dette med kjærsten da.. Vi ble sammen for to måneder siden, og jeg har det godt med han :) han er litt teit, men jeg digger det, hehe! Han er nesten fem år yngre, men pytt sann :-P fin, snill, min! (Og det hjelper at han er en god kysser ;) )

Det virker faktisk som om han liker meg, sånn jeg er :)

Det er vel ikke så ille, eller hva?

Hvem er de, allesammen?

Lenge siden jeg har tømt hodet for rare tanker nå bloggen.. Men etter et lengre tids sykemelding, og femte dagen med heftig forkjølelse, føler jeg for å skrive litt :)
Jeg sitter på Tangen og venter på å gå på optikertime, den begynner ikke før 12.10..
Det sitter mange rundt meg, og jeg lar meg fascinere, og dagdrømme.. Hvem er de allesammen? Hvem var de tidligere?
Den gamle, hyggelige mannen med dialekt, som leser masse bøker, og minner meg om bestefar Rolf..
Og den pene eldre damen, med kort oppsatt hår, som minner meg om mamma..?
Den litt usikre og høylytte mannen som jeg hilser på hver dag?
Damen med liten baby, som minner meg om meg selv når Nora var liten..
Hvilke liv har de levd? Hvilke sorger har de gjennomgått?
Hvilke store seire og gleder formet dem til de menneskene de er nå?
Jeg bare lurer litt altså..
Og.. Lurer de på meg?

Jeg er sjalu!!

Jeg er så sjalu om dagen!!
Jeg er sjalu på alle lykkelige kjærestepar, som føler og elsker..
Jeg er sjalu på de som vinner, som sitter igjen med gevinst..
Jeg er sjalu på alle de lykkelige, de med tilsynelatende perfekt liv..
Jeg er sjalu på de som får masse gaver, enten det er generelt, bursdag, eller jul..
Jeg er sjalu på de vellykkede, de som fikser alt..
Jeg er sjalu på de talentfulle, de som kan noe spesielt, og da spesielt bra..
Jeg er sjalu på de med dritfin kropp, med klessans, og tiltrekning..
Jeg er sjalu på de som har noen som er forelsket i dem, som tenker masse på dem..
Jeg er sjalu på ekser, tidligere venninner og andre som glemte meg så lett..
Jeg er sjalu på alle som ikke krangler med barnet sitt, som ikke kjefter unødvendig mye, og som alltid er fattet..
Jeg er sjalu på de tøffe, som får respekt for det de gjør, på grunn av det de gjorde..
Jeg er sjalu på de med gode familieforhold, sunn bakgrunn, og funksjonell familie..

Men mest av alt, er jeg oppgitt over meg selv, som føler det sånn.... Regner med det går over, men er dumt å ha det sånn.. :-/
Jaja, imorgen er atter en ny dag!!

Drapstrusler er greit på nett!!

En veldig god venninne av meg, jeg vil faktisk påstå at hun er min "sister from another mister", hun har en veldig fin liten familie. Venninnen min er en god mor, til sine tre barn, hun gir de gode verdier, stolthet og høflighet.. Barna er smarte, tøffe og oppadgående, og den ene datteren er skuespiller i en Norsk serie, ungdomsserie, som heter "Jenter". Serien går på NRK, og på nett, og den tar opp viktige temaer, som skal og bør taes opp med barn. Deriblandt mobbing og nettvett. En leveregel jeg går etter, er "vær mot andre, som du vil at andre skal være mot deg"... Men denne regelen virker det som har blitt litt foreldet.. Bak sine skjermer på nett, lirer folk av seg de mest obskjøne ting, og tror de går klar av dette.. Drapstrusler, frekkheter, mobbing, sladder, og annet småsnacks, serverer de barn og unge hver dag, og det er godtatt!!

Datteren til venninnen min har en blogg her inne, hun er ei kjempejente, en skikkelig bra jente, som du normalt sett ville drømt om at broren/sønnen din kom hjem med.. Hun har også en ROLLE i en norsk serie, og der spiller hun en ikke alltid like sympatisk person.. Derfor får hun nå og da, mottatt kommentarer som på bildet over, og hva skal man synes om sånt? Når små jenter klarer å komme med sånt dritt som dette, hva skjer da med verden? Blir det mer og mer godtatt, å sende stygge hatmeldinger?

Ta en tur inn på www.jenniesofie.blogg.no og legg igjen en HYGGELIG beskjed.. Hun fortjener det!! Vis henne at det finnes bra folk der ute og!

Om å pushe grenser, og egen usikkerhet!

Igår stilte jeg opp på noe, som jeg for kanskje ett år siden, aldri ville trodd at jeg hadde nerver til å tørre!! Jeg var faktisk modell for lille frekke!! Det er ikke noe sjokk at jeg liker Korsetter, sexy undertøy, og sånt som får ei jente til å føle seg heit.. Jeg digger Dita Von Teese, Burlesque, og å føle meg sexy!

Jeg vet det vil bli reaksjoner, jeg vet at folk har meninger om meg, og damene som var såpass tøffe at de stilte opp, og jeg vet at alle mener og synser noe om mye nå.. Men jeg tåler det! 

Det jeg sliter litt mer med, er hvorfor vi lar oss påvirke i så stor grad, av andre om hvem vi er.. Hvorfor kan vi ikke se de vi faktisk er i speilet, de vakre, sjeldne variantene av oss selv, som vi faktisk er! Vi er oss, det finnes ikke en ekstra, som er helt lik oss selv.. Hvorfor kan ikke det være nok? 

Jeg hadde for mange år siden, Anoreksia.. Jeg er usikker på hvor mye jeg veide på det minste, men det var rundt 45-50.. Jeg er 168, så rask regning, vil nok vise at jeg ikke var helt frisk.. Jeg klarte tilslutt å ignorere sultfølelsen, så kjente ikke følelsen av sult.. drakk vann når det røynet på, spiste minimalt, og hjertet tullet.. Det hele ble bremset brått, da min pappa var innom og så meg.. jeg hadde fått nyrebekkenbetennelse, høy feber, og så stjerner av ikkenoe.. Pappa ble sinna, vi pakket tøy, og han dro meg med til legen.. Der fulgte ennå mer tilsnakk, medisiner, og VELDIG streng beskjed om å spise.. Jeg var da hos min bestemor, og vi hadde en god prat.. Takk gud for det.. Jeg startet å spise, og sakte men sikkert, har jeg blitt bedre.. Jeg er fortsatt ikke helt frisk fra det, vil nok aldri bli kvitt stemmen, men jeg er blitt tøffere nå.. Den lille jenta som ble mobbet hele veien i oppveksten, hun har blitt voksen nå.. Hun vet at de små, og etterhvert større mobberne, er mennesker som selv slet, og som kom seg opp, ved å plage henne.. De er tilgitt, en ny tid er nå :-)

Nå er jeg mamma, og jeg er stolt av kroppen min! Den er det den er, bulkete, stripete, merkelig og rar.. Med operasjonsarr, ekstra lagringsplass på magen, og ikke lenger perfekte pupper.. Men, den har laget ei jente, som en dag skal bli stor.. En dag skal hun vokse opp, se seg i speilet, og være stolt av det hun har.. Jeg kan ikke fortelle henne det, og si ting som ikke er sant..? Jeg kan ikke si en ting, og utøve annet? Endringen skjer i meg, og det vil gjøre at min jente ser, at det er greit å føle seg heit, selv om man er litt mer bulkete enn andre som kommer ut av støpeformen :-) Jeg er Meg, og det er fint lite jeg kan endre ved det :-)

Her er photoshooten, og saken jeg er med i, og kommeter gjerne din mening :-)

Lille Frekkes sexy photoshoot <3 

 

#sex #sexy #damer #deilig #livet #Fremtid #lillefrekke #janteloven #blogg #photoshoot #mamma #milf #sexymamma 

blogglisten_ee008cd6dd6f76c2f9ed2b37952b83d3

Det er i motbakke det går oppover :-)

Nå er jeg her igjen da bloggen! Lenge siden jeg har kommentert, skrevet og tanketømt meg her.. Det gir meg så mye å sitte her og la ordene flomme ut, mer enn jeg egentlig tror selv.. Jeg har hatt en liten ufrivillig pause nå, og det er litt rart å sitte her igjen.. Rart, men deilig.. 

To år er gått siden avgjørelsen ble tatt.. to år siden jeg satt med en svart sky over hodet.. to år siden jeg hadde det helt utrolig vondt, deprimerende og tøft.. Takk gud for familie, venner, og arbeidskolleger da.. jeg dro meg på jobb, jeg dro meg til barnehagen, jeg dro meg hjem.. Hjem da, føltes som en klisje, det var en mørk hvileplass, med uviss fremtid.. ikke noe som ga meg ro.. Samboeren da, han elsket meg jo, men ikke på rett måte.. og det var mere vondt, enn betryggende.. Men! Han var jo der, hver dag, til april, da var det ugjennkallelig slutt.. Etter det har det gått i veldig store bølgedaler, med tautrekking rundt såre temaer, småklekling, frustrasjoner, tårer, og knuste hjerter.. 

Jeg er fortsatt singel, og jeg savner noen nå.. noen som gir meg tosomheten jeg ønsker, men som også drar hjem til seg, og som jeg savner, og som savner meg.. En som kommer til meg, og som jeg drar til.. en som stiller opp når han vet jeg trenger det, en som tenner meg, som hisser meg opp og som kysser vekk tårer.. Jeg løper ikke inn i samboerskap, jeg løper ikke inn i et forhold.. tilliten min til en mann må jobbes opp.. og vice versa :-) 

Imorgen er jeg også mamma til en jente på hele fem år, fem tøffe, seige, men overraskende raske år! Hun har gått fra bitteliten, bare 51 cm, og 3340 g, til ei lang sterk jente på 113 cm.. hun er smart, tøff, og jeg slutter aldri å fascinere meg over hva hun får til.. Eller at denne lille dama, er noe jeg har klart å få til! uperfekte meg, produserte perfekte lille henne? 

Dette nye som står foran meg, skal jeg klatre over, og beseire, og jeg skal gjøre det, mens jeg viser deg verden lille fugl!

 




 

Vi kan ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv!

Det banker på klasseromsdøren til klasse 9B. De er omtrent halvveis i en norsktime. Utenfor står klasseforstanderen. Når klassen ser ham, retter de seg i ryggen. Han har den effekten på dem, og de skjønner at det må være alvor når han oppsøker dem midt i timen til en annen lærer. 

- Jeg vil snakke med Arne, Per, Lise, Ingrid, Gunnar og Tone. Dere blir med meg inn på et grupperom nå. 

De navngitte elevene kikker på hverandre, spørrende, reiser seg og går ut av klassen. 

- Sett dere ned, sier klasseforstanderen kontant når han har lukket døren bak dem på grupperommet. Og hør nøye etter:

- Else var ikke på skolen i går. Hun er her ikke i dag heller. Hun er hjemme. Hun har så vondt i magen at hun ikke greier å komme seg på skolen. Jeg har nettopp snakket med moren hennes, som fortalte meg at Else har hatt det slik i hele høst. 

Elevene ser usikkert på læreren, på hverandre, men kjenner igjen historien hans. 

- Else kommer ikke på skolen fordi hun hater å være her. Det har blant andre dere ansvar for. 

- Vi? Men ingen av oss har da noen gang ... prøver Lise seg.

Det var en gang en lærer. Han visste hvem han skulle snakke med da en av elevene hans ble mobbet på skolen.
- Nei, ingen av dere har plaget Else. Det er ikke dere som raljerer med henne når hun må lese høyt i timen, som dytter, eller som kommenterer hvordan hun ser ut. Det er det Rune og Egil som gjør. Nei, deres ansvar ligger i at dere ikke gjør noe for å stoppe det. Dere har til felles at dere er blant klassens mest respekterte; best i gym, best på skolen, god i fotball, eller bare populær blant alle. Ingen har større makt enn dere i den klassen. Men dere bruker makten til å sole dere, ikke til å hindre at Else blir plaget av dem som trenger noen som er enda svakere enn seg å hakke på. Ikke til å sørge for at hun får delta, være med. Det er patetisk, og jeg er enormt skuffet over dere, sier læreren.

ELEVENE STIRRER PÅ ham, så ned i bordet. Rødmer. Har kjent på følelsen. Har tenkt at de skulle si noe, men har ikke gjort det. Klarer ikke si noe nå. Læreren fortsetter. 

- Jeg forventer at dere, særlig dere, tar ansvar, sier han, og smeller en hånd i bordet. Jeg forventer at dere ordner opp, at dere gjør det dere kan for å stoppe dette. Og dere skal gjøre det uten å fortelle om denne samtalen. Den er mellom oss, og nåde dere om jeg får høre om den utenfor dette rommet! 

NOEN DAGER SENERE sitter klassen i en ny norsktime. En svak lærer har nok en gang latt seg overtale av Egil til at Else skal lese høyt fra boken. Hun er hektisk rød i kinnene, stammer, klarer ikke komme i gang. Rune ler høyt, rister på hodet. Da reiser Arne, klassens desiderte ener i gym, seg. Peker på Rune: «Og du! Du holder godt kjeft, din idiot!» 

Rune holder godt kjeft. Han får beskjed på et språk han forstår, av en autoritet han begriper seg på. 

DEN LILLE GRUPPEN elever fra grupperommet snakker aldri om det spesielle møtet de hadde med læreren de så gjerne lytter til. De prøver bare å påvirke der de kan. Trykket mot Else blir umerkelig mindre og mindre, men elevene fra grupperommet føler liten stolthet. De kommer til å skamme seg resten av livet for at de ikke grep inn før. 

DET VET JEG, for jeg satt på det grupperommet den gangen, midt på 1980-tallet. Jeg satt der og hørte den legendariske læreren Øyvind Bjørndal, en mann hele klassen vår respekterte dypt og inderlig, filleriste meg og flere av vennene mine etter en høst der vi hadde forsømt oss. 

JEG HAR TENKT på episoden mange ganger i årene etterpå. På metoden til Bjørndal, så effektiv, så grunnleggende enkel. Det er umulig å glemme en slik vekker, og det gjør noe med synet på ansvar resten av livet.

Else kan takke Øyvind Bjørndal for at livet ble litt lettere etter hvert. Men vi som satt på grupperommet har kanskje enda større grunn til å takke ham. 

Red. anm.: Med unntak av læreren, blir ingen omtalt med virkelige navn i teksten.

Forhold vs singel, romantisk versjon ;-)

Når du er singel, og du tenker deg inn i et forhold, virker alt så perfekt.
Du har nok garantert gjort det selv, du sitter der med pottisfingre, dip på haka, og et gruuusomt savn etter en kjærste..
Du ser kanskje for deg at du vil titte din hjertes utkårede inn i øynene, før han kysser deg lidenskapelig, og ja..
Eller at h*n serverer deg frokost på senga, og kysser deg ømt for å vekke deg..
Eller, at du kommer sliten hjem, samboer har overrasket deg, og venter frisk og fin, med hjemmelaget middag.
Men alle tankene er liksom så idylliske! De tar ikke med at du i en time har holdt inn prompen, og at du er lykkelig når han går i dusjen, så du kan slippe den fri!
Eller at han har dårlig ånde etter å ha sovet, og maten vælver på brettet, idet man setter seg opp i senga.. Og det faktum at du rømmer til badet, for det er der du får være litt alene. Alle historiene, og små uvanene, de går deg sånn på nervene, så det er hakket før pilletid for deg!

Forstå meg rett, jeg elsker å være kjærste, og det er totalt verdt all slitet for å bli det, men tenk om hjernen kunne legge inn en liten oppdatering, så savnet ikke blir fullt så ille! For da er man jo doomed, ingen vil ha noen som ønsker et forhold for hardt!
Vi glemmer alt det kjipe, som lange tånegler, skittentøy, at han etterlater skitne boksere og sokker på gulvet, at han bruker opp en halv dorull pr gang på do, eller at han mååå høre på akkurat det samme programmet, HØYT hver morgen :-P

Dere skjønner hva jeg mener her nå? Hadde vært greit å ha muligheten til å kunne fjerne "glamourfilteret" ut av hodet, når man kjenner savnet kommer snikende :-P

Mammarollen, til vurdering!

Jeg sitter i skrivende stund, og nyter solas varme stråler på en lekeplass her på Aker brygge... Og der ser jeg det er mange varianter av typen mamma..
Jeg føler ikke akkurat at jeg sklir lydløst inn, her jeg sitter i høye hæler, skinnjakke og pencilskirt..

Altså.. Det vi alle har til felles, er at vi alle, stort sett, elsker barna våre.. Vi har blitt mødre, enten det er på den ene eller andre måten.

Men, forskjellene er der, virkelig! Det er så mange varianter mammaer, men jeg ser jo noen stereotyper.

F.eks plastermammaer, hønemødre, unge mødre, godt voksne mødre, og de mødrene som er avslappet, og lar barna utforske verden på egenhånd. Du har også de som er altforavslappet, og som er til stor irritasjon for andre.. De som hardnakket tror at deres barn bør ha hundre prosent frie tøyler, null grenser, og har selv, null viten om at deres barn er utrolig irriterende..

Selv aner jeg ikke hvem mamma jeg er.. Jeg er avslappet, datteren min får prøve og feile, og jeg har tydelige grenser for henne :-) hun vet at å leke med sakser, helle ut shampoer, spise kjeks hun har stjålet, eller ta med vann og klin på rommet, ikke er noe mamma setter pris på :-P Men, hun vet også at mamma elsker henne, at selv om mamma blir sint, er det ikke veldig lenge, og at jeg er der når hun trenger meg..

Men jeg kjøper ikke reimatec, det aller siste i tekniske dingser, hun får hverken økologisk eller sukkerfri mat, men heller hva som befinner seg i fryseren.. Jeg kjøper med glede inn det som er på tilbud, arver tøy, og støvsuger og vasker ikke hver dag.. Jeg leker ikke med henne så mye, hun leker jo fint selv, og jeg blogger ikke om alle mulige merkelige ting... (Som klesblogginnlegg, hva skal vi med det??)
Jeg ynder å krype opp i sofaen, og er nok ikke en ultra husmor, men klarer å ta en utfordring på de fleste felt :-/
Passer visst ikke inn i noen av de vanligste feltene, så tror bare egentlig at jeg skal være fornøyd med å være min datters mor jeg :-)
Eller hva?

Houston, we have a problem!!!

Hos meg er alt i serier.. Aldri en bekymring alene, aldri en sorg alene, aldri en glede alene :-) Det går i serier, med flere ting/problemer/gleder/sorger om gangen.. Jeg har ADHD, og ja, jeg kan være intens.. Men det er en del av meg.. Jeg vet hva som trigger det, og hva som roer det ned :-) Et av de tingene er problemer, og jeg har kommet frem til at for å roe ned det, må jeg kutte ned det jeg gnager på, så jeg kan fokusere på det jeg må.

Facebook har blitt en stor del av meg, jeg koser meg med å skravle med venner via facemessenger/Chatten, lese gjennomtenkte notiser, og legge ut et innlegg andre faktisk responderer på. Men, jeg føler alltid og konstant at jeg maser på folk, blir for slitsom, og det er vel en av mine "bekymringer" eller en av de ting jeg frykter.. Vil ikke være intens.. Så hver gang jeg poster noe på Face, kjenner jeg på den følelsen av å spamme andres Facebook..

Derfor har jeg gitt meg selv "cold turkey" på Face, prøve en mnd med minst mulig/færrest mulig statusoppdateringer, og bruke det minst mulig.. Kan ikke kutte det helt, men kommer til å poste VIKTIGE TING, og opprettholde min jobb for Finn Kjærligheten :-) (ettersom det å sitte å lage diskusjoner, og skape glede og kjærlighet der, får meg til å føle jeg skaper glede :-) )

Men, jeg kommer til å kommentere minst mulig, poste minst mulig, like minst mulig, og svare folk minst mulig der..
Alle kan jo tross alt sende meg melding, eller ringe meg, for er du interessert i å ha kontakt, da kontakter du meg..
Ellers regner jeg ikke med du er interessert :-)
Samme dealen med sms, sender jeg melding, og jeg ikke får svar, tolker jeg det dithen at jeg er uinteressant, og at det er opp til deg selv å kontakte meg
:-)

Den ensomme..

Hun var den som øyensynlig hadde alt.. Utseende, personlighet, styrke, psyke.. Hun virket usårbar, men inni var hun sliten av å kjempe.. Hun var sosial, men følte hun levde inne i en boble.. Folk snakket med henne, men få kom på besøk.. Hun hadde flere nære venner, men følte ikke hun var deres nære venn.. Hun følte seg helt alene i en stor sterk verden, med grener som truet med å knekke.. Knirk, knak, truet de, men de holdt litt til.. Hun følte seg usynlig og unyttig på jobben, selv om hun av og til fikk drypp om at hun ikke var det.. Av og til drømte hun om en prins i skinnende rustning, skulle dra henne opp, redde henne, og gjøre henne til prinsesse.. Den vakreste, smarteste, fineste og tøffeste.. Men, det ble hun aldri.. Alltid det samme gamle.. Alene, nå igjen..

Hvem hun er? Meg? Deg? Naboen? Kameraten? Hun som står bakerst på jobben? Han som virker bråtøff? Hvem vet..

Alle kjenner vi en som har det sånn, med større eller mindre variasjoner.. Alle er vi til tider ensomme, selv midt i en folkemengde! Du kjenner sannsynligvis flere, gutter og jenter, menn og kvinner.. Det er synd og skam at vi til dags dato må ha det sånn!! Jeg skammer meg ikke over å si det; jeg er ensom.. Men jeg vet det er bare midlertidig.. Hos andre mennesker, kan det være verre stilt.. Våg å bry deg, våg å gi en du ikke kjenner såå godt, en klem, og våg å invitere noen over :-) og ikke minst; våg å si ja til en invitasjon!

Jeg er ENsom bryr seg, er du?

Tobarnsmor for et døgn!!

HJELP!! hva har jeg bitt over nåå da!! skal visst være tobarnsmor for et døgn...? Riktignok for to søtinger (min egen datter, og hennes venninne), som klarer å oppføre seg hvis de vil, men klokken er jo bare 12... sju/åtte timer igjen til de sover søtt, og jeg er trygt i havn.. 

Akkurat nå er det ivrige diskusjoner om prinsessekjoler, fargene på kjolene, barbie, litt mer prinsesser, og annet småsnacks :-P Appropos småsnacks, skal lage litt brødskiver til småfrøkner nå :-) og frukt.. og drikke :-) 

Sånn.. Da var to brødskiver med ymse pålegg fortært, hver sin capri sonne drukket opp, og nå sitter de pent i sofaen og ser svampebob... Egentlig hadde jeg tenkt å ta de med på disney on ice, men der var det totalt tre biletter igjen, i hele spektrum.. med to små damer med meg, går det bra dårlig :-O Tenkte på Kino, men der var det kun 3d, og det vet jeg ikke om jentene tør.. så, da blir det godteri og film etter middagen idag, og jeg tror det bør gå greit :-)

i morgen får jeg besøk av en venninne og hennes to små, så det er ganske stort for minien min på fire :-) tre jenter og en gutt skal bli spennende :-P Og ikke minst blir det koselig for mammaen, å servere middag til tre mammaer, fire barn, og i tilegg time middagen greit :-P Jaja, kjekt med husmorgener!! 




Hva skal du idag da? 

 

Sexy Låt!!

Hva synes du? 

Dating for Dummies!!

Jeg er jo singel, som nok de fleste vet, og jeg har sett mye rart på dette året som har gått.. Nok til å kunne si hva man bør/bør ikke gjøre!! for huff, huff, og HUFF!! Datingens verden oversvømmes av VELDIG dårlige single!! Ok, får prøve å dra frem noen eksempler!!

For ÆRLIG! Av og til møter du på h*n som plumper ut med ting du ikke vil vite, eller informasjon du kunne vært spart for.. Det er kanskje ikke noe fordel å fortelle at du er 35 og har bodd med mamma hele livet? Vent med den infoen til etter at daten din har blitt bedre kjent med deg, for jeg vet at jeg kunne forhåndsdømt en mann, som hade fortalt meg dette.. Ei heller bring opp eksemet ditt, rektalundersøkelsen i forrige uke, detaljer fra omgangssyken du hadde sist, og at du er allergisk for vanlige kondomer.. Dette SKREMMER dem vekk!! 

Være DESPERAT!! OK, her er det mange som trenger å få røsket litt i nakkeskinnet!! Jeg er en Jeger, og mange med meg, og hvis du vil ha oss på kroken, må du ikke sette opp et ENORMT neonskilt som skriker singel og sugen, for enhver pris.. Tenk sånn da: hvis du fikk velge, ville du valgt å få slengt etter deg en first price biff ASAP, eller hvis du visste du fikk en skikkelig luksusbiff om du bare ventet litt? jeg tror du skjønner poenget mitt :-) I tilegg er det heller ingen god ide, å skrive med store, fete bokstaver på profilen din: MIN SØNN OG JEG TRENGER SÅ SÅRT EN KJÆRSTE TIL PAPPAEN!!! det ville gitt meg en liten "oh shit"-reaksjon, og jeg ville pinglet ut.. Under desperatdelen kommer også sms, mail, telefon og brev, som man bør moderere seg litt med (men jeg tar dette som en egen del)

SUTRE!! ingen liker en som sutrer for det minste!!! Blah, blah, blah, depresjoner, blah, ensom, blah, ingen liker meg, blah.. Det er greit at du HAR VÆRT deprimert, men ikke gjør det som et gjennomgangstema!! Alle blir avvist, og kanskje er det en dårlig attitude som gjør at jentene snur? vurder deg selv litt, og tenk etter hva dubommet med sist.. alle har vi gjort feil, men vi trenger da ikke kverne om det som en gammel lp med hakk? Gå videre, reis deg opp, og se fremover!! 

PYNT deg :-) Nei, du trenger ikke kle deg som Elvis, eller Lady gaga, men du trenger kanskje ikke møte opp med fett, uvasket hår, upussede tenner, grilldress og sminken fra i går? Jeg drar det litt langt nå, men du skjønner tegnigen her!! Dette mennesket har gitt deg litt av sin tid, og da bør men gjøre seg litt flid med sitt ytre og! Jeg ville hvertfall blitt skuffet om noen ikke hadde gjort seg litt flid, med å møte meg :-) Dusje, og pusse tennene er et minimum! Og hvertfall skifte undertøy, men det regner jeg med folk gjør uansett!! 

SPAM!! ok, vi har vært på date eller du har gitt meg ditt nummer.. og vi har sendt litt meldinger.. men begrens deg litt!! ikke send en mld i timen, om du ikke har fått svar på første melding, eller den siste.. Denne "kjærlige omtanken" kveler alle som er så heldige at de opplever det, og ikke på noen god måte.. sender ikke hun eller han melding, så vent!! De svarer når de kan :-) NEI, h*n har seg ikke med gud og hvermann, finner seg andre, baksnakker deg, eller mer.. og NEI, NEI, NEI, IKKE send bilde av junior eller annet på mms.. det eneste du kan få i posten, er et brev med beskjed fra politiet om kontakt og besøksforbud... Ikke særlig smart!!! 

INTIMSONEKRYSSEREN! Alle har vi møtt denne typen! de som ikke klarer å sanse hvor din intimsone faktisk er, så de setter seg klin inntil deg, klemmer deg akkurat for lenge, setter hånda si på de punktene der de virkelig krysser grensen, og får deg til å ville hoppe litt lenger unna.. Det er heller ikke anbefalt å nistirre på kløften hennes, bulen i buksa hans, plassere hånda på låret, osv.. vent og se an situasjonen, kanskje er det greit, men oftest ikke :-)

Noe som er glemt eller utelatt her nå?  




Stikkord:

FUCK ME, I´M FAMOUS!!

HAHAA!! DEN overskriften fikk deg til å titte litt ekstra ja!!! 

Vel, jeg har sittet å tenkt litt på det, og jeg blir litt fascinert over alt man kan bli kjent for!! Jeg mener; hadde jeg danset samba ned Karljohan, i badedrakt, tutu, tryllestav og med merkelig sminke, ville jeg fått ca en halvtimes berømmelse, en tur i kasjotten, og en flørt med onkel politi.. Men om noen hadde gjort det på a) en scene eller B) i bigbrother, ville det vært både morsomt og kult.. 

Folk blir kjent for å ha flere meter lange negler, hatt sex foran kamera etter 24 timer, vært bitchy Hoe på riksdekkende tv, være frier, ha de største puppene, og mere til.. Men hva skiller meg, fra dem? (ok, bortsett fra silikon, lange negler ,og mer eller mindre vett og forstand?) En god manager? Galskap? Hobbyproblemer? 

Ok, jeg skal innrømme det.. Jeg har også higet etter berømmelse, og lettkjøpt rikdom.. men, da hadde jeg ikke kunnet levd det livet jeg har nå? Det hadde vært forventet så utrolig mye mer av meg, presset hadde vært enormt.. Jeg må være en god rollemodell, en perfekt mamma, ha et fint hus, ta de rette valgene, og være perfekt.. 

Jeg er ikke perfekt.. Jeg er eks-anorektiker, vært overspiser, har et sykt syn på min egen kropp.. Jeg har aldri fullført utdannelsen min, og har ikke noe å virkelig støtte meg mot, om jeg måtte slutte i den jobben jeg har nå. Jeg har en mildt sagt forvirrende økonomi, en fucka barndom, og en kropp som er helt skakkkjørt.. Jeg har ADHD, og er intens som et helvete om jeg ikke holder meg i tømmene.. Men alikevel er jeg meg!! Jeg er som en kaffekopp med skår i.. Perfekt, men alikevel ikke.. Men hva gjør vel det, om jeg kan brukes fortsatt? 

Sånn er det jo med Britney, Aguilera, Dita, Justin Bieber, Madonna, Lady Gaga og alle de andre du ser der ute, som pryder Se og hør og andre sladderblader.. De er seg selv, og det tror jeg folk glemmer! De lever sine egne liv, men  ikke helt.. Og når de glemmer seg, og blir slitne, er det under alles påsyn!! De kan ikke slippe en fjert offentlig, om ikke twitter/instagram/Facebook/pressen får vite om det pronto.. Sykt!! De er jo mennesker de og? Folk hyler opp om at de har valgt det selv, må ta følgene av det, og må tåle å bli dømt og vurdert, fordi de er kjente.. Men er ikke det sykt??? 

 



(bilde hentet fra Mimi and Eunice)

Hva synes du? 

Llle store Mini :-)

Det forundrer meg stadig, hvor perfekt mitt lille barn er.. At jeg, i all min uperfekthet, klarte å produsere noe såå perfekt!! Hun er 4 år nå, spiser, snakker, synger, danser, leker, tuller og er seg selv til fingerspissene!! Hun er sterk og tøff, og kan gjengi hele stykker fra skuespill.. Nå er det klatremus og Barbiefilmene, og lange avhandlinger om Kardemommeby.. Hun husker så mye!! 

Jeg har ofte veldig dårlig samvittighet for at jeg er så sliten, og kanskje kjefter mer en jeg bør.. Men jeg forteller henne, at alle kan bli slitne, og at selv om mamma kan bli sint, og lei, er hun fortsatt glad i henne.. Og det går inn.. Hver kveld synger vi "kjære gud", og jeg sier alltid sov godt, og glad i deg jenta mi.. Og da kommer det alltid et trøtt; "glad i deg og mamma.."  Det kjenner jeg rører ved hjerterota, og skal lagres der  inne.. Sammen med pafymen og stemmen til mamma, og andre fine minner...

En sjelden gang kryper hun opp i senga mi, og blir der.. Hun kravler ikke vekk, hun ligger ikke som en mark, hun bare ligger på armen min og koser.. For en singel mamma med behov for nærhet og hudkontakt, er det et lite pustehull i alt det slitsomme, å kunne ligge der og bare være.. Ha litt mamma og mini tid!! Fantastisk!! 

Hun har den siste tiden vært sliten og grinete, og siden jeg er sykemeldt, lot jeg henne være hjemme og ta alt med ro :-) Veldig kos, men også litt slitsomt, ettersom vi begge er litt hanglete.. Formen hennes er bedre nå, så da blir det barnehage igjen i morgen :-)

 




spørsmål og svar fra spørsmålsrunden :-O

Her kommer både spørsmål og svar fortløpende :-O

Kan du si det flaueste som har skjedd deg? Hmmmm.. Det er ikke få ting!! Jeg er en uforbeholden kløne, og klumser til ting hele tiden... Men har klådd en dame på låret på kino, har fått latterkrampe under Titanic (den triste, stille delen) , har strødd om meg med popkorn og pyntet en dame med "Eli Hagen-hår" med popkorn.. MYYE!! 

Hva synes du om Zayn Malik? Søt gutt, men litt for ung for meg :-P

Har du lest min blogg? Nei, men skal ta en titt innom etterpå :-)

Liker du One Direction?  Tja, det er ikke sånn at jeg får sprutbrekninger av det, men jeg er nok kanskje litt for voksen for dem? 

 

Hva er det mest perverse du har gjort? Heheh.. ouch.. godt spørsmål!! Har vel ikke satt det i live ennå? :-)

Hva skammer du deg mest over (så langt) i ditt liv :D Skammer meg mest over å ha gjort så mye dust mot meg selv og kroppen min, og latt meg selv forfalle i så lang tid :-)

 

Bruker du skjorter? Hvis ja, bruker du de oppi buksa med belte til og har de stramt oppi, eller bare noen millimeter på innsiden? Hmmm.. bruker nok skjortene litt halvstramt, for vil ikke ha "sprengt knapp" effekt, eller "la oss se stor og posete ut" effekt :-P

Spørsmålsrunde!!!

Spør meg om HVA DU VIL, og jeg LOVER å svare ærlig på Alle spørsmål!! ALLE spørsmål besvares altså!! Så, Shoot!! 




Gangsperre FTW!!

IAAOOOOUUU!! Jeg sitter her nå og føler at det er VELDIG synd på meg.. (Neida, det er egentlig ikke det, jeg er frisk og rask, og stølheten er bare et sunt tegn, men.. yikes!! )

Jeg har begynt å trene, og har nå vært på trening tre ganger siden nyttår.. En gang ene uka, to i forrige, og tre ggr i uka fremover.. Du ville kanskje ikke si det er en bragd, men for meg som ikke har trent fast noengang, er det stort :-)

jeg holdt på i et par timer i går, og det føltes så godt!! Varmet opp 20 minutter på ellipsemaskinen, og fikk jammen svidd av 180 cal bare på det :-D Men, jeg er litt forvirret.. Igår, holdt jeg på å bli gal.. For meg som er EKS-anorektiker, og ikke såå vant til dette, er det vanlig å spise maaaange måltider etter trening? Forbrener jeg fett på det? Jeg gjør dette for å stramme opp, og gå ned til 64 kilo, fra nå 73, så da er det greit å ikke gå OPP i fett etterpå liksom? Og hvor lenge etterpå vil jeg ha høy forbrenning? Jeg hadde også et søtsug fra helvete, så endte med at jeg drakk opp en julebrus ( 0,33 som sto i kjøleskapet fra før jul.. )

Trøtt!! Er nå, idag så enormt trøtt!! er det vanlig? Har hellt innpå en kopp med sterk kaffe, og den begynner å virke.. hehe.. Uvant følelse å gå som en zombie, med supervonde armer, lår og mage, og knapt klare å gå ned et trappetrinn... Ser helt åndsfraværende her jeg subber rundt i joggebukse.. hehehhe!!

Målet! Målet mitt er å gå ned til 64 VELTRENTE kilo.. ikke 64, for å gå ned, men 64 oppstrammede, lekre kilo!! er så sulten på å ta tilbake noe jeg ikke har hatt før, nemlig en superheit kropp! Jeg pusher grenser, biter sammen, tenker "en til Heidi, En til!" og ser for meg en jente jeg så på Norwegian Aestetics på facebook..  følger dere linken, ser dere ett av eksemplene :-)

Her ser dere hvordan magen så ut FØR, i mai ifjor tror jeg.. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Og sånn ser magen min ut nå, før treningen er veldig godt igang:




 

 

Så, hva tror dere, er det mulig? Ni kilo, og oppstramming? jeg er 168 høy, så tror det skal gå greit med den vekten :-)

 

 

 

 

 

 

Til min kjære eks!

Det nærmer seg et år siden vi bodde sammen..Ett år siden vi var oss.. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke har vondt når jeg ser deg eller dere sammen lenger, og jeg kan helt ærlig si at jeg ønsker deg alt godt videre.. Som forklaring på hvordan det NESTEN er, vil jeg vise deg dette :-)

 

Det kan itj værra sant
Den beste tida skull' jo komma no
Vi hadd fortsatt mytji mer te go'
Æ va itj forberedt på det herre

Æ kan itj nå dæ no
Det e live sjøl som gir oss sånne slag
Men æ ska lell få sagt det no i dag
Du vil bli her for bestandig

Æ savne dæ no og det vi itj skull' få
Men minnan du har gitt mæ
ska æ ta godt vare på

Æ vil tenk på alt det fine vi hadd' sammen
Den gang vi trudd' vi kunn' klar alt
Æ vil tenk på alt det fine vi hadd' sammen
'No sjer æ dæ i ett og alt

Vi hadd' ei herlig tid
Skull' så gjern' ha gjort alt om igjen
Glad for at æ fikk ha dæ som venn
Vi levd livet mens vi gjor det

 

Takk for alt vi fikk, vennen min :-)

musicnodes
D.D.E.: Det Fine Vi Hadd' Sammen



Post-date nerver!!

Heheh!! Her sitter jeg igjen da, med tusen tanker i hodet, en kropp som sier klart ifra at jeg ikke er frisk, og ja..

Hadde date her, fra fredag til lørdag, og om han ikke ble skremt av fyllerangelen på fredag, eller sliten og pjuskeHeidi, blir han nok aldri det!

Men igjen, i hodet sitter jeg med 1000 spørsmål, og tanker, og etter en date, kan jeg vel ikke være alene om det?

I mitt ADHDhode, kan det se sånn ut;
-liker han meg?
-tenk om jeg luktet noe vondt, uten å vite om det?
-tenk om han dro hjem igår, fordi han ikke ville tilbringe helgen med meg?
-kanskje han synes jeg er billig?
-wææææ, Ånei, sa jeg det til han?
-Ånei, skulle ikke gjort deeet!
-jeg skulle gjort sånn!!
-tenk om han ikke liker meg?
-tenk om jeg gjorde noe ekkelt i søvne, som fikk han helt til å miste lysten?
-tenk, tenk, tenk!!

Er det fler som har det sånn?

Jeg vet at det ikke er annet å gjøre, enn å gi det tid, og legge alt dette i tenkeboksen, stenge det nedi der, og prøve å glemme det, for ellers blir man jo kav gæærn!

Dersom det går dårlig etter denne daten, orker jeg ikke å risikere hjertet mitt med det første, føle meg lurt, såret og deppa, og lure på hva som var galt med meg... Da dropper jeg forhold på en stund, som jeg skrev, og vil prøve å utvikle meg i stedet.. Men aller helst vil jeg at det skal gå bra..

Jeg vil jo heller ha en haug med venner, og noen få veldig nære venninner og kamerater, enn å plage meg på denne måten :-)

Mimrestund :-)

Sitter her på bloggen da, med musikk på øret, bilder på nethinnen, og med tanker i hodet.. 

Jeg funderer litt over det jeg hadde, og hva jeg egentlig mistet? og hva jeg vant? 

for nøyaktig ett år siden hadde vi hatt SAMTALEN, Jeg var helt i kjelleren, følte meg kvalt av sorg, smerte og ensomhet og frtvilt frustrasjon.. min verden så ut som et bunnløst hull av håpløse saker, ting, papirer, følelser, meninger, frykt, og manglende lidenskap.. Det var jo bare å innrømme det for seg selv, forholdet mitt, det jeg trodde på, satset på, og håpet på, var borte.. jeg hadde han der fysisk, i samme leilighet.. men jeg visste jeg hadde han på lånt tid.. vi hadde blitt enige om å bo sammen for Noras skyld, og flyte fra hverandre skulle vi etter nyåret.. Familien hans, familien min, min svigerfamilie.. det var ikke lenger vårt, eller mitt.. De som kjenner meg vet at jeg ikke har noe hjem, ingen trygg havn å løpe til, ingen favn å krype opp i når verden er vanskelig.. nå så jeg det trygge forsvinne foran meg.. oppløse seg i det store intet, og jeg kunne ikke gjøre noe.. jeg kunne ikke knuge meg til han, i håp om at han endret sine følelser for meg.. minner, det ble netopp bare det, minner.. ikke minner jeg og han kunne gå tilbake til om noen år, og dunke hverandre i siden og si: husker du? 




Ukene gikk, følelsene kom og gikk.. jeg var i et mentalt limbo.. et følelsesmessig ødeland, et økonomisk inferno, et uhåndgripelig helvete.. jeg vet, og visste at jeg var spesiell, vet og visste han hadde følelser.. men bare ikke de riktige.. Vondt... For verden utenfor måtte tårene skjules, men de nærmeste så, og visste.. inni meg satt et lite jentebarn og hulket, ensomt, innesperret, og ulykkelig.. 




han forsvant bare mer og mer, flyttet ut, og igjen satt jeg.. ALENEMOR?? SINGEL? ENSLIG? hva var nå dette? det var ikke her jeg skulle stå, ikke her jeg skulle være? jeg satt igjen med ennå mer kaos enn før, jeg måtte jo ut av leiligheten, måtte forsørge oss, og ennå noen stygge spyd skulle komme opp og til syne.. en regning jeg ikke hadde fått betalt, måtte trekkes fra lønnen, og pga feil, ble det trukket 6000 fra to lønninger etter hverandre.. jeg satt igjen med altforlite penger.. hvordan klare meg økonomisk nå? Måtte krype til sosialkontoret, få nødpenger, måtte ydmyke meg i å innrømme at mine idiotiske valg, hadde påvirket datteren min.. penger ble endelig innvilget, og solen smilte litt til meg :-) jeg kjente at sommeren lirket ut jenta i solen, lirket ut hun som hade skjult seg i bomull og vatt, og min indre gudinne strakk på bena..




Jeg investerte i meg selv, var med på bli ny dag, og Heidi begynte å strekke på støvete vinger, glorien havnet på skakke, og hornene glinset svakt i panna.. Sjokkert så jeg at hun som hadde holdt seg i skjul så lenge, krøp frem! Korsetter, kjoler, høyhælte sko, sexy klær.. Bort med rusten og sliten husmor, frem med selvsikker rustning! Hvem, Hva, Hvor, tenkte jeg, og lette etter jeget mitt.. Og jeg fant en gammel gudinne, med skjelvne ben :-) 




Det siste halve året har det skjedd mye! jeg ser jeg klarer å komme meg gjennom langt mer enn først antatt, jeg kan mer, og vet mer enn andre ser og vet.. Jeg elsker høyere, sterkere, og vet hvordan det skal føles.. Jeg nøler meg ikke med smuler, når jeg kan få biff? Jeg tar ikke firstprice, når jeg kan få luksus? Jeg avfeier nesepilling, sparker rumpekyssere i nesegrevet, og avviser menn jeg ikke ser hva jeg skal med.. Både for deres egen del, og min.. Hvorfor såre dem med pjatt, når jeg kan avvise kontant ? :-) Sparer oss alle for tårer og tenners gnissel :-) 




Ser dere forandringen i meg? 

Tørre Kameler!

Veeeel, Nå må Heidi igjen svelge kameler da.. en ikke så dum kamel heller denne gangen.. :-) 

Jeg sa tidligere at jeg ikke skulle ha kjærste nå, og det var jo det som var planen.. men av og til så havner du under en heldig stjerne, og du møter et menneske som rister i bakken under deg, som snur på stjerner, og som får verden til å bli litt annerledes farget.. Jeg har blitt kjent med en gutt, som i løpet av kort tid, har begynt å bety litt for meg :-) jeg smiler når meldinger tikker in, ler av dårlige vitser på telefonen, skravler i timer på telefonen, og oppfører meg litt som en fjortis.. Jeg har ennå ikke møtt fyren i levende live, men skal møte han på fredag... WÆÆÆH!! :-P 

Jeg er hverken perfekt, feilfri, A4, eller uten skår, og hva hvis noen av de tingene som jeg ikke har/har, er ting som ikke matcher.. eller omvendt? skummelt da gitt!! Man har jo ingen garanti for kjemi, ingen garati for at noe fungerer, så det er litt sommerfugler i magen nå ja :-) Men, uansett, det blir deilig å gi deg en klem, og se deg i levende live! Mr. "pene øyne og følelsesutbrudd" :-P

Sykemeldt og deppa..

Alle på jobben vet det, de fleste venner vet det, familien vet det, og mange andre.. Jeg er sykemeldt, frem til 7 januar, sånn i første omgang.. Har vært det noen uker, og er trist og lei av hele situasjonen.. Jeg egner meg ikke til å gå brakk sånn som dette, jeg er et arbeidsjern, og trenger noe å bryne meg på.. Det hjelper ikke at jeg har regninger, bekymringer, og skal opereres etterhvert.. Jeg skal til vurdering for operasjon av albue og håndledd, og er veldig usikker på om jeg blir operert.. Veldig!! Håndleddet blir uansett operert, pga Carpal tunnel syndrom, men pga trange forhold i albuen, må de flytte ulnarisnerven min til innsiden av armen, i stedet for inne i albueleddet (der du får kjerringstøt)
Den er tidligere operert, men problemene er der fortsatt..

MEN!! Jeg vet at endel har reagert på at jeg er med røde kors hjelpekorps, på vakter der, og dette vil jeg gjerne røske opp i! Jeg er ikke på en RKH vakt som min jobb, jeg er frivillig, og dette er noe jeg gjør som "medisin mot depresjon" så og si! Jeg har informert sjefen at jeg er der, jeg har informert min leder i RKH , og jeg forverrer ikke, eller utøver ikke noe som forverrer helsetilstanden min.. Jeg har betennelse i skuldrene og ryggen, men ryggen er en tilstand jeg har hatt i mange år, hovedproblemet mitt er skuldrene, som jeg har brukt voltaren for å prøve å bedre (uten hell) og brexidol, som ikke var særlig bra for meg..
Nå er det bevegelse, sosialt samvær, og ingen tunge og gjentagende bevegelser som gjelder, samt mr av skuldre og albue som gjelder. Lurer du på noe, ikke snakk bak ryggen min, spør heller meg!

Noe å gripe fatt i?

Har du noengang hatt en periode i livet hvor ting har gått dit høna sparker, og alle andre veier enn den veien du selv vil?

Sånn er livet mitt om dagen! Jeg føler meg avstumpet i mitt eget liv, frustrert over å ikke kunne ta tak i håndfaste problemer, og sliten og lei av ting du egentlig ikke vet hvordan og hvorfor..

Jeg kan ikke på dette tidspunkt, gjøre noe med situasjonen, jeg kan ikke endre på stort, så da må jeg "go with the flow"...

Det gjør så jeg har lyst til å sparke og slå på en boksesekk, trene til jeg ser døden i øynene, og snerre mot neste problem jeg møter...

Jeg er ikke skapt for å gå sånn og ha null jobbing på planen, sykemeldt er ikke meg! Men igjen, ikke stort annet enn å ta medisinen min, ikke løfte eller bære, og være i aktivitet, er det som vil holde møkkabetennelsen unna meg.. Og på kjærlighetsfronten kan jeg kun opprettholde/få gode vennskap som skal pleies :-) orker ikke gå med en gnagende dårlig samvittighet hele tiden, og å føle meg som en billig player..

Jeg vet selv hvilke tiltak som må gjøres, og da står det og faller det på meg :-)

Les mer i arkivet » Mai 2015 » September 2014 » Mai 2014
Miniogmy

Miniogmy

34, Nesodden

Mamman til Nora,og ADHDjente som sniker seg mot de trettitre :-) min mail er: missdita@hotmail.com

Norske blogger
bloglovin

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits