Miniogmy

Lille prinsesse har i helgen vært hos Pappaen sin, og hun har etter sigende kost seg masse :-) Jeg har hatt en liten husmorferie, men har fått gjort masse! Så utrolig deilig å slippe å tenke på lille vennen min kjeder seg, spiser for lite, for mye, er lei, er trist, ikke får nok oppmerksomhet, eller hva enn som dukker opp!

Jeg føler jeg alltid har dårlig samvittighet for noe hele tiden.. Aldri er jeg helt i mål med de mål jeg selv setter meg, og aldri føler jeg at jeg opprettholder det jeg bør.. Jeg føler jeg henger litt etter alt hele tiden.. Også med Nora..

I det siste har vi vært oppå hverandre så mye, at jeg merker hun blir lei.. Vil ikke ha kos, vil ikke, vil ikke, vil ikke.. Hun er rett og slett lei av mamma. Ikke som i ikke glad i mamma, men lei av å være så mye med meg..

Hun savnet nok pappaen sin mye, for vi har snakket mye om denne helgen, og det har vært noe stort. jeg forklarte at mamma leverer henne i barnehagen på fredag, og pappa henter henne.. Og da skal hun være hele helgen hos og med han :-) Han sier med full viten at de skal i deres leilighet, som i hans og Nora sin, og vi fokuserer på at hun har to soverom, og to fine steder å bo.. Og det liker hun. Hun er veldig stolt av Pappa sitt rosa Norarom, og veldig stolt av prinsessesenga hos Mamma. 

Det var utrolig rart å komme hjem til tomt hus på fredag, hvor senga sto tom, og bamsen, kosen, smokken og sengetøyet var borte.. Jeg hadde på forhånd pakket tøyet hennes, så hun hadde tøy i kommoden hos Pappa.. Og Øivind sier at hun synes det er stort å legge i kommoden sin. Hennes klær, hennes rom..

Snart må vi pakke ned litt leker til å ha inne på rommet hennes, og litt bøker.. For hun elsker å "lese" :-) 

Lørdagen måtte jeg en tur på jobben, men fordi jentene på jobben var så flinke, trengte jeg ikke å være der lenge. Jeg tok bussen hjem, og joda.. Der var det tomt igjen.. Ingen barnelatter, ingen solstråle som kommer meg i møte.. Tøft.. Men på en måte litt godt..

Jeg vet jo gulljenta har det veldig bra med Pappaen sin, så jeg finnes ikke bekymret :-) Jeg gikk hele tiden å håpet at de kom innom en tur, for å hente tøy, sengetøy, leker.. Men vi snakket om det, og kom frem til at det nok var best de ikke gjorde det, og ble forvirret overfor hvor hun skulle være.. Men det tøffeste var å være ekskludert fra min egen lille familie.. De er jo familien min, og nå er den spjæret i to.. Det kjenner jeg er utrolig vondt!! 

Jeg ble kalt ut med Røde Kors, og var sent hjemme den kvelden, men hadde vært så trøtt at jeg sovnet i ambulansen på vei hjem, så jeg la meg til å sove rett etterpå.. Våknet i ti tiden, men orket ikke å stå opp, og sov til ca tolv.. Var som å være i himmelen! Følte meg uthvilt, fornøyd og avslappet, en følelse jeg ikke har hatt på lange tider.. Jeg ommøblerte sverommet, skiftet sengetøy, vasket, tørket og brettet alt tøyet, ryddet, vasket og ordnet på kjøkkenet, og fikk støvsuget litt.. Fikk tilogmed danset Zumba, og dusjet leeeeenge!!! WOW! Ny opplevelse!! Ny Mamma!! 

Jeg sovnet sent, sov urolig, og sto opp kl. seks.. Var på jobben, og hentet ei liten gulljente som virkelig savnet mammaen sin! Koste, klemte, susset og koste på mamma litt til.. Deiligste følelsen i verden :-) Hadde savnet henne så mye, og gledet meg til dette.. Det føltes så godt å se jentegullet mitt hadde savnet meg så mye :-) Nå ligger hun og sover søtt i senga si, og koser seg med bamsen :-)

You and me
We used to be together
Every day together always

I really feel
That I'm losing my best friend 
I can't believe 
This could be the end 

It looks as though you're letting go 
And if it's real, 
Well I don't want to know 

[Chorus]
Don't speak 
I know just what you're saying 
So please stop explaining 
Don't tell me 'cause it hurts 
Don't speak 
I know what you're thinking 
I don't need your reasons 
Don't tell me 'cause it hurts 

Our memories 
They can be inviting 
But some are altogether 
Mighty frightening 

As we die, both you and I 
With my head in my hands 
I sit and cry 

[Chorus]

It's all ending 
I gotta stop pretending who we are,
You and me 
I can see us dying, are we? 

:-(

Hehe!! i mitt søken på en flott kropp, og muligheter på å ikke skremme slag på andre på badestranden, så har jeg kjøpt meg Zumbasett.. Hehe.. det kom levert med to vekt maracaser, en treningsbok, og fire dvder. Alt sammen så jo ganske easy peacy ut, så jeg dro på meg superundertøyet, flyttet stuebordet, og satte igang!

Når den verste fnisingen gikk over, den verste flauheten og skamrødmen forsvant, ga jeg alt.. følte meg überlekker der jeg skvatt, hoppet, shimmyshaket, og agerte supersexy latinobejb.. *kremt*

jeg hadde vel ikke det største håpet om noe evner til å klare dette, men joda, dette gikk bra!! Ikke bare slapp jeg skammen over mageflesk som spratt, pupper som klasker, og lår som disser, men jeg ble varm, svett og lo tilogmed :-P

sånn, bortsett fra at jeg tror naboene har fått seg en god latter av meg som gir alt på 2x1 meter, med maracasene, svett, rødmusset, og puppene i alle retninger, var dette genialt!! 

Det er også levert med en bok med treningsråd og forskjellige treningsprogram, så man kan miste en buksestørrelse, bli mer fit, osv. Jeg har valgt et "mist en buksestrl!" og gir alt. ikke noe brus i uka, ikke godteri, og prøve å holde meg litt på lavkarbodiett om det går. dvs, mye protein, fett, og litt grønnsaker, og ikke noe poteter, ris, pasta og rent lyst brød.. Jeg kjenner kroppen skriker etter usunheter i hverdagen, men da skal jeg spise epler, eller skyr drikkeyoghurt.. Jeg skal bli heit!! 

jeg kan gi dere litt bilder til sammenligning, så kan dere selv se resultatene her i bloggen ? 

Tidligere magebilder, 75 kilo 

magebilder anno April 2012 73kilo

Så her gjelder det å bite tenner sammen, og gi alt!!

Hva sier dere? Har dere noen gode råd? 

Den siste uken har jeg vel egentlig vært litt utenfor meg selv.. ikke fordi jeg er sliten på jobben, Jeg blir sliten av den og, men fordi det er så mye rundt meg jeg må håndtere og takle.. 

Nav har avslått søknaden min om enslig forsørgerstønader, Folkeregistret ville nemlig ikke godkjenne at Ø. hadde flyttet ut, og dette måtte dokumenteres.. Regninger hoper seg opp, og jeg blir superstresset!! Jeg vet jeg må maile og kontakte dem, men det krever litt stolthet å ringe noen og si: hør her, jeg vet dere skal ha penger av meg, men jeg har de ikke nå.. kan dere vente litt? Alt jeg vil er å betale alle regninger og gjeld vekk, og heller leve litt fattigslig og enkelt en mnd.. jeg hater å skylde penger! så må Nora ha sko, jeg må ha sko, for jeg har to utepar, og burde strengt tatt hatt litt mer klær.. men klær kan vente.. Jeg må fortsette jakten på ny leilighet, for her kan vi bo ut august, og det er ikke akkurat flust med leiligheter her.. jeg må leie, for jeg får ikke noe lån slik ting er nå.. 

Så som dere nok skjønner, ting går litt trått nå.. 

Min lykke i livet <3 

Men dette er ikke ment som noe klageinnlegg!! Jeg har det jo godt sånn jeg har nå.. jeg trives i eget selskap, men må innrømme at behovet for sosial kontak er der.. det er nokså sårt å sitte her alene, for jeg er jo skyld i det selv.. vil jeg ha besøk, må jeg dra på besøk! Jeg er selv ansvarlig for mitt liv, og hvordan jeg vil ha det i mitt liv.. Eller hva? Hater å høre på dem som pjatter i vei med hvor fælt de har hatt det, og at det er såå synd på dem.. NEI! DET ER IKKE SYND PÅ DEG NÅ, DU HAR DET JO FOR SVARTE IKKE SÅNN NÅ?? har lyst til å filleriste dem, så uvettet renner ut, og vettet får råde litt.. men sånn er det ikke! Noen mennesker innser ikke selv at de selv er ansvarlig for hvor de står og rår til dags dato.. de unnskylder, og peker i alle retninger, og sier, jammen, det er ikke min feil, fordi... and so on..  Jo, det er din skyld! du valgte selv å gjøre ditt eller datt, og du kunne valgt å gå derfra, velge annerledes eller ta en annen vending etterpå. man er kun selv ansvarlig desverre!

Skjønner du hva jeg mener? 

Etter spørsmål, legger jeg ut klesfunnene fra loppisen i dag, det andre legges straks til, må bare ta noen bilder av dem først!

Ett stykk veldig enkel lys cordfløyelsbukse, kostet 10 kroner :-)

En deilig slitt olabukse, 10 kroner :-)

en søt knytetopp, 10 kroner :-)

Et seleskjørt med høyt liv, 10 Kroner :-)

og, c'est piece le resistance, en nydelig sølvfarget ballkjole med perler, små "juveler" og lekker pynt, for 10 kroner :-)

...Ha dårlig råd!!!

Jeg har idag vært på loppis med gullungen, en venninne, datteren hennes, og på loppisen møtte vi også nydelige Gry, og ville Vilde :-)

Jeg fant mye fint, brukte ikke mye penger, men fant den ultimate ballkjolen, en cordfløyelsbukse, en olabukse, en topp, og et seleskjørt! de var uheldigvis litt små, ballkjolen må jeg nok miste magen for å få på meg, men buksene behøver jeg bare å slankes litt for å kunne skli perfekt inn i! 

Men, over til overskriften: Jeg tenkte idet jeg ikke klarte å kneppe igjen buksa, at det er godt jeg har lite penger, da er det jo en gyllen mulighet til å spare penger, og gå ned i vekt samtidig! 

Jeg går til og fra bussen, og til og fra butikken, pluss at jeg er aktiv på jobben. Dersom jeg er flink og går mer, forbrenner jeg mer fett! 

Dersom jeg kutter brusen, helt kutter den, og bare drikker vann, så skal vel det hjelpe. Det er jo i tilegg gratis å drikke vann her i landet, og om jeg fyller flasker og har i kjøleskapet, er det jo også mye mer fristende! 

Dersom jeg er flink og spiser frokost (havregryn, melk og litt sukker ), Spiser mer på jobben i lunsjen (vi betaler omtrent ikkenoe for brødmat, og/eller varmmat hver dag), og spiser opp fra fryseren, vi jeg jo ikke gå og fyse på noe hele tiden? jeg vet det blir megaultrasuperhardt, men det skal gå!! 

Jeg har jo også skaffet meg en Rockering, en sånn tung som gjør vondt å bruke, og bør vel kunne trene litt mer med den? og på Facebook er det en gruppe jeg har blitt linket til, som viser gratis treningsvideoer for å få en bikiniklar kropp.. Det er jo gratis å trene da? 

Når jeg da strammer inn på sukkeret, unødig spising, og kutter lightbrusen (et og annet glass på besøk er lov), så må det vel fungere?

Skal jeg legge ut et Før bilde også, sånn til skrekk og gru, for å vise hva slags forfall som kan skje når man har kjærlighetssorg, er i post-påsketid, og har dårlig selvkontroll? 

Bilder av loppissnasket kommer fortløpende, jeg må bare rydde det litt mer ehm.. Blogglekkert? 

Hva annet kan gjøres, som jeg ikke har nevnt her? Billig, sunt og hjelper min innstramming? 

Sånn ser magen ut nå, (gammelt bilde, men jeg legger ut et nytt bilde når jeg har fått tatt et :- ) )

Jeg er så frustrert.. Utrolig, utrolig frustrert.. 

Som noen kanskje har fått med seg, er jeg nå singel.. Nei, jeg er ikke nesegrus forelsket i noen andre, nei, ikke noe drama... Men utrolig sårt og vondt.. Det gjør meg ikke noe å snakke om det, jeg er ferdig med at det faktisk gjør vondt, men jeg er der at det virkelig synker inn nå.. 

Det synker inn at jeg ikke er "hans", det synker inn at han ikke er pus, gutten min, elskling.. Det synker inn når jeg pakker ned klærne hans, sorterer ut ting som er hans, når jeg legger meg i den tomme dobbeltsenga, når jeg finner tøy som er hans i leiligheten, og som må vaskes.. Det synker inn når han kommer innom og henter mer han trenger til leiligheten, når jenta vår snakker om Pappa.. Når jeg planlegger å finne på noe når jeg har barnefri.. For da må det jo tas hensyn til når det er hans/min helg med Nora.. 

Jeg vet det blir bedre, jeg vet det snart ikke vil være like vondt.. Jeg vet at jeg snart kan se på kjærlighetshistorier uten å måte svelge bort den store klumpen.. Det vil bli bedre.. 

Det er dager som disse jeg savner mamman min.. Dager hvor offentlige instanser blir veldig offentlige, hvor masken med smilet løsner, hvor dagen blir litt for lange, og man merker man blir litt raskere sinna på jenta, som egentlig er kjempeflink og stor.. Det er sånne dager jeg trenger et fang å krype opp i, en hånd som stryker meg over håret, og som lar meg gråte.. Som kysser meg på hodet og på pannen, og sier så, så.. Det vil bli bedre..

Det vil komme sol etter mørke skyer, det vil komme fuglesang etter torden og storm.. Det vil lettne.. 

Jeg er bare så trist når jeg tenker på "min", som også nå sitter et sted og har det vondt.. Som kanskje sliter med samme såre hjerte.. Ikke kanskje, men jeg vet.. 

Han er og var min store sterke klippe, min store kjærlighet.. Men på tross av dette gir jeg meg ikke.. Jeg vil ikke, tør ikke og skal ikke gi meg ende over, selv om dagen ikke blir som jeg ønsker.. Ikke at jeg har gjort det før da, men noen dager vil man helst borre hodet ned under en pute, kroppen under dyna, og la følelsene bare komme.. 

Ensomheten biter i meg.. og jeg kjenner så mange følelser jeg ikke klarer å sortere ut.. Vil egentlig ikke legge meg, for sengen er jo tom.. Og nå er det en annen tomhet enn før.. For da har jeg jo visst at jeg skal få han tilbake om så og så mange dager.. Nå er det bare meg og Noralille som er her hjemme.. Og jeg skal nok klare det.. Men alikevel.. Denne natten blir nok en tøff natt..

Når det kommer til økonomien, er den nå veldig dårlig.. Jeg har ikke fått igang noe fra NAV, og jeg vet jo at det er 3 mnd saksbehandling.. Men hele livet mitt står på vent.. Jeg får ikke laget et budsjett før jeg vet hva de vedtar, så ja.. Jeg var og purret på dem idag, og snakket med sosialen.. Vil gjerne ha litt samarbeid fra deres side, så jeg får alt av regninger og gjeld betalt på best mulig og mest økonomisk måte.. Den vil nok ikke være overdådig etter at jeg får stønader fra NAV heller, men når jeg er ferdig med gjeld, og er helt på null sånn sett, vil det være en god økonomi :-) Det føles litt betryggende.. Men inntil da er det nok desverre smalhans og tilbud.. 

Derfor er jeg med i en konkurranse, om å vinne HP utstyr!! Tenk om jeg vant a, det hadde vært deilig!! Macen min er gammel, og batteriet bør byttes ut, egentlig igår.. Men det har vi jo som nevnt ikke råd til, så da er det bare å be til de høyere makter om at jeg kunne vunnet litt :-) Printer har jeg ikke, den tok Øivind med seg, for den var hans.. Dere får prøve dere dere og, kanskje dere vinner? 

Trykk HER eller på bildet over for å delta!

Nå ligger jeg her i senga vår, og mimrer tilbake til det som har vært.. Det er med en god del hjerte-smerte og klissne ord dette blir nedtegnet, men du forstår det vel..
Vi har gått en god del mil sammen, både i glede, i sorg, i sinne og i lyst.. Ingen menn har gitt meg det jeg trenger som du har, og gudene skal vite hvor mye du har gitt meg ting jeg ikke har behøvd..
Vi har begge vokst, med hverandre vil jeg tro, og vi har begge forandret oss.. Men jeg håper at de endringene kan være en fordel for oss?
Det finnes ikke den mann jeg heller vil ha enn deg, jeg vil vokse videre, eldes med deg, og vil giftes med deg engang.. Jeg savner de blikkene vi sendte hverandre, da alt var fortsatt nytt og uutforsket.. Men vi har jo fortsatt mye vi kan oppdage sammen?
Jeg elsker fortsatt lukten av deg, synet av deg når du skjønner du har gledet meg, og den sterke kroppen din inntil meg.. Jeg elsker smilet ditt, sjarmen, og når vi lekesloss..
Jeg elsker når jeg merker du elsker meg, for det vet jeg, at du innerst inne gjør..
Tvil aldri på mine følelser til deg.. For innerst inne i deg er den samme gutten jeg fallt for for så mange år siden, han som får meg til å bli så håpløst tussete, at jeg glemmer at du av og til trenger en jente som ikke tar på seg joggebukser og slæsketøy ;-)
<3 <3 <3

Sukk.. så satt jeg her igjen da.. Blogger litt om meg og mitt, og tømmer hjerte og sjel.. Det er lenge siden sist nå, jeg måtte ta en liten frimåned, for å få oversikt over alt som skjer, har skjedd og skal skje.. Alt er stort sett kaos her hjemme, Samboer er på flyttefot, og hverdagen er på ingen måte tilbake til det normale.. Nav sine søknader er levert inn, og jeg har vært innom dem flere ganger å mast for å få vite mer.. Jeg hadde en tøff forrige mnd, men tror nesten denne blir enda tøffere..

Et forhold avsluttes, eller pauses (kall det hva du vil), men vi er begge glade i hverandre fortsatt.. MEN.. All good things come to an end, så også med dette.. Jeg vet ikke om vi faktisk avslutter helt, eller hvordan alt blir, men vi har fortsatt for sterke bånd til å klippe over alt som ikke er foreldre og vennebånd, så alt er ikke over.. Vi ønsker begge å finne tilbake, og jeg ønsker å se DET blikket igjen hos han.. Jeg vil være hans, men også fri, litt forvirret om dagen.. 

Jeg jobber også hardt for å få inn alle møbler som mangler, og eneste jeg virkelig mangler er en fin sofa.. Jeg har skrevet til en billig sofa på Finn, men pga påsken, vet jeg ennå ikke om den er solgt eller ikke.. Jeg håper ikke det, for den var virkelig midt i blinken :-) Jeg skal bygge meg pallebord, med hjul under, og har fått via venner og via en giesbortgruppe på facebook, fått tak i en flott sjenk, en tørketrommel som var maks to år gammel, og et spisebord i glass, med fire stoler. Og selvfølgelig tv og tvbord, og en pent brukt dvdspiller! Jeg har også fått masse flotte pyntesaker (puter, tepper, duker og sånne fine ting vi jenter liker :-)), så gleder meg til å komme i orden.. Samboer tar med tv, anlegg, sofa, masse småmøbler og endel til, pluss at alt mulig skal deles, så jeg lurer på hvordan det blir her etterhvert :-) (Vi er begge enige om dette, og det er mye jeg beholder, så han rasker ikke med seg alt på pur trass, så ikke alle tror det )

Ellers, sånn personlig og følelsesmessig, går det faktisk veldig bra! Jeg merker at jeg blomster, og vokser, men at pengebekymringer holder meg litt nede.. Vil ikke ta sånne bekymringer her, for det føler jeg blir litt for personlig, og veldig negativt, men jeg kan si det så enkelt som at jeg er så sta, at jeg SKAL klare det.. Men jeg gleder meg til å kunne ha et system som jeg kan følge med på.. For de mnd som har vært nå, har stort sett vært kaos.. Men hva heter det? Man får ikke mer enn man tåler, så jeg kommer meg igjennom det.. 

Det eneste jeg sliter med om dagen, er å føle meg som en byrde for folk.. Jeg føler meg så i veien, så plagsom, og irriterende.. Lurer på hva jeg gjør godt, hva jeg er for noe positivt? Savner venner jeg hadde før, og venner jeg fortsatt har, men aldri ser.. Vet at det kun er min egen jobb å få igang det jeg vil.. Men av og til slår det litt egoistiske inn og sier: Hva med MEG? Hvorfor kan ikke jeg også få noe gratis på den fronten? Hvor er vennene mine nå? Hvorfor vil ingen besøke meg, finne på noe med meg? Hvem er JEG? 

Når det gjelder det siste, vet jeg faktisk ikke.. Jeg vet ikke lenger hvem jeg er, men jeg vet hvor jeg står.. Jeg er ikke rotfast, er rastløs og vil ha familien min tilbake.. Vil ha MIN EGEN FAMILIE, savner tilhørigheten noe sted.. Savner uegoisiske mennesker, som ikke oppfører seg unormalt.. Jeg er møkk lei familiefeider og krangling, jeg savner familiehappenings som i gamle dager.. Nå er alt så jalla? 

Jaja, dette innlegget ble litt annerledes enn først antatt.. men pytt.. jeg er den jeg er, fra øverst til nederst, og det bør være ganske bra :-)

Hvordan går det med deg?